De kom til Europa omtrent samtidig, de to. Reinen kom gjennom en kronglete vei fra Amerika, via Beringstredet, før den krysset Uralfjellene, og kunne starte sin vandring sørvestover inn i Europa. Mennesket derimot, startet i Afrika, og kom inn i Europa lengst i sør. Reinen var tilpasset et liv i kulde omgitt av snø og is, mens mennesket var helt avhengig av varme fra en stekende sol. At to så forskjellige arter skulle knytte sterke bånd og bli gjensidig avhengige av hverandre, ville gitt høye odds. Men slik ble det! Gjennom mer enn 500 000 år holdt flokker av vandrende rein tre ulike menneskearter i live i et svært krevende klima. Et titalls ganger presser kulde og isbreer menneskene sammen i små istidsrefugier, og hver gang ble rein fortært i lyset av flammende bål. I dag står klimaendringene og tap av natur i fare for å utrydde reinen, og nå er det for første gang reinen som trenger hjelp fra menneskene. Dette er en overraskende og levende fortalt historie om hvordan menneskeslekten har utviklet seg frem til i dag - knyttet til reinen og jakten.

Reinsdyr og mennesker gjennom 500 000 år

Den lange vandringen

Fra Snorre via Hamsun og Vestly til Knausgård, Hjorth og Skaranger: Janne Drangsholt presenterer dem alle med vidd og finesse, så du med overbevisning kan gå ut i verden og briljere med din kunnskap og spissfindige lesninger av hele den norske litterære kanon fra 1200-tallet til 2024! Hvorfor snakker vi fremdeles om Undset og Vesaas? Hvorfor kunne ikke Trude Marstein ha skrevet Bokhandleren i Kabul? Og hva er egentlig poenget med Jon Fosse? I denne boken lærer du mens du ler, for sjelden har norsk litteraturhistorie og norske forfattere blitt tatt mer på kornet enn i denne tilgjengelige, gjennomillustrerte og enkle fremstillingen av våre mest berømte og skattede bøker.

66 norske klassikere du naturligvis har lest

Fra Snorre til Skaranger

For de fleste av oss markerer døden slutten. For rettsmedisiner Ida Kathrine Gravensteen utgjør den begynnelsen, ikke bare på alle nedbrytningsprosessene i kroppen, men også på arbeidsdagen. Med skalpellen i hånden gir hun et unikt innblikk i dødens mysterier slik få har sett dem. På obduksjonssalen undersøker hun dødsårsak, bidrar i oppklaringen av et drap eller tyder funn som gjør det mulig å avverge plutselige dødsfall i fremtiden. Hva vi levende kan lære av de døde tar oss med gjennom det som skjer på dødsleiet, ved liksyning, i forråtnelsen, under kremasjon, på disseksjonssalen og ved organdonasjon. I tillegg lærer vi om legevitenskapens historie, for undersøkelser av lik har dannetgrunnlaget for utviklingen av moderne medisin. Linjene trekkes fra likrøverier som ga oss ny forståelse av anatomi, via frykten for skinndødhet, til transhumanistenes forsøk på å lure døden ved hjelp av høytsvevende teknologi. Til syvende og sist handler det om å snakke åpent, men verdig om det som skjer inne på et av de mest utilgjengelige rommene i det norske samfunnet: Rettsmedisinerens obduksjonssal.

Fortellinger fra obduksjonssalen

Hva vi levende kan lære av de døde

Kan man se om en bok er skrevet av en kvinne eller mann? 18 000 norske romaner er gransket, og svaret finner du i dette fyrverkeriet av av en forskningsrapport, direkte inne fra samtidslitteraturen. Helene Uri har i samarbeid med Nasjonalbibliotekets Lars G. Johnsen brukt nye, digitale metoder på på tusenvis av norske romaner, og avslørt skjulte mønstre. Mønstre som sladrer om verdier og vaner - og som påvirker vår opplevelse av litteraturen og forståelse av verden. Hvilken norsk forfatter har for eksempel rikelig med kvinnelår i sine romaner, men forsvinnende få mannslår? Nøyaktig hvilke ord brukes i skjønnlitteraturen når seksuell handling skal beskrives? Hvilken forfatter banner mest? Hvem kan sies å være den norske Hemingway, med flest barske, korthugde setninger? Og hva betyr egentlig den mystiske tittelen? Forbered deg på humring, aha-opplevelser og et møte med egne fordommer!

Rapport om kvinner, menn og litteratur

Jeg naken drakk

På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme. I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket - og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg?

En reise gjennom Portugals tapte imperium

Sjøfareren

Vi skal alle dø en dag, og døden berører oss alle. Mange har stilt seg spørsmålet om hva som skjer fra dødsøyeblikket og til vi ligger i graven. Tor-Håkon Gariel Håvardsen gir oss innblikk i livet i begravelsesbyrået. Han skriver om gravferdsskikk og bisarre opplevelser, og svarene på spørsmål som: Hvilke tegn viser at man har blitt kvalt til døde? Hva skjer om du dør på ferie i syden? Hvordan ser et dødt menneske ut etter å ha ligget i havet? Hvordan steller man et dødt menneske, og hvordan i all verden rekonstruerer man et hode? Kan asken din skytes opp i verdensrommet? Har de som jobber med død som yrke noen hemmeligheter vi andre ikke vet om? Hva kan et lik fortelle oss? Hvilke hemmeligheter bærer det på? Og mange flere spørsmål. Omtalen er utarbeidet av BS.

Alt om dødsfall, likhenting, forråtnelse og en begravelsesagents liv

En seksti under

I en bred fremstilling følger Benedictow svartedaudens vei gjennom Europa frem til den ankommer Oslo og Bergen med skip og blir spredt videre gjennom landet. Han beretter om de desperate forsøkene på å verge seg mot sykdommen, om prestenes innsats for å redde de døendes sjeler og om hvordan tilværelsen ble endret for dem som var så heldige å berge livet. Svartedauden rammet alle samfunnslag, knuste statsfinansene og rev grunnen bort under den norske offentlige organisasjonen. Fra 1350 ble Norges politiske historie i hovedsak bestemt av nabolandene. Det skulle ta nær 450 år før utviklingen ga grunnlag for å gjenopprette en egen norsk stat.«1349» er en bok for alle historieinteresserte lesere. Den gir dyp innsikt både i dramaet som utspilte seg i løpet av noen måneder i svartedaudens skjebneår og om virkningene på de lange linjene i norgeshistorien. Ole Jørgen Benedictow (f. 1941) er norsk middelalderhistoriker. Han er professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo fra 1994, med pestepidemier som svartedauden i middelalderen som spesialemne.

Svartedauden : katastrofe og tideverv : historien om 1300-tallet og pestepidemien som endret Norge for alltid

1349

Amerikanere ser på landet sitt som frihetens fyrtårn. Men USA ble grunnlagt på ideen om hvit overmakt. Dette skulle være et demokrati av og for hvite menn. Dette paradokset har forfulgt landet siden. Ketil Raknes' Hvit makt er en kortfattet, nøktern og rystende bok om USAs historie. Vi blir kjent med heltene som har kjempet fram svartes rettigheter og motkreftene de har møtt. Dette er en levende historiebok som gir rasismen den sentrale plassen den bør ha i amerikansk historie. En spennende og nødvendig fortelling for å forstå dagens USA og rasismens vedvarende politiske kraft.

USAs rasistiske historie

Hvit makt

Det var ingen som telte kalorier eller karbohydrater. Og selv i samfunn med god tilgang på mat, var det de færreste som ble overvektige. I dag blir vi fortalt hva vi skal spise. Likevel blir majoriteten av oss overvektige, og mange blir syke av kostholdet. Hva er galt med kostholdet vårt, og hvorfor er det så mange motstridende budskap om hva vi skal spise? Hvem har rett, om noen? Denne boken gir deg et nytt blikk på hva vi egentlig skal spise, og hvorfor. Å spise sunt er egentlig veldig enkelt, om du bare vet hva du skal navigere etter. Her får du oppdatert og forskningsbasert informasjon om det viktige samspillet mellom kroppen og maten, slik at du kan ta bedre valg i matveien og få bedre helse som resultat. Marit Kolby har bachelorgrad i matvitenskap og mastergrad i ernæringsbiologi, og jobber som høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole. Hun er en utrettelig formidler av ny ernæringskunnskap gjennom vitenskapelige tidsskrifter, aviser og nettsteder, podkaster og andre sosiale medier, og har etablert seg som en frittalende og nytenkende stemme i den offentlige ernæringsdebatten.

Hva og når skal vi spise?

For 100.000 år siden fantes det minst seks menneskearter på jorden. I dag er det bare en. Oss. Homo Sapiens. Hvordan lyktes vår art i kampen om dominans? Hvorfor gikk våre forfedre sammen for å danne byer og riker? Hvorfor begynte vi å tro på guder, nasjoner, menneskerettigheter, penger, bøker og lover? Og hvordan ble vi slaver av byråkrati, rutetider og forbrukersamfunn? I «Sapiens» tar Yuval Noah Harari for seg menneskehetens historie. Med sin kunnskap innen biologi, antropologi, paleontologi og økonomi, utforsker han hvordan strømningene i historien har formet samfunnet vårt, dyr og planter og selv vår personlighet. Har vi blitt lykkeligere gjennom historien, og kan vi noen gang frigjøre atferden vår fra våre forfedre? Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Sapiens

Lignende bøker: