For 100.000 år siden fantes det minst seks menneskearter på jorden. I dag er det bare en. Oss. Homo Sapiens. Hvordan lyktes vår art i kampen om dominans? Hvorfor gikk våre forfedre sammen for å danne byer og riker? Hvorfor begynte vi å tro på guder, nasjoner, menneskerettigheter, penger, bøker og lover? Og hvordan ble vi slaver av byråkrati, rutetider og forbrukersamfunn? I «Sapiens» tar Yuval Noah Harari for seg menneskehetens historie. Med sin kunnskap innen biologi, antropologi, paleontologi og økonomi, utforsker han hvordan strømningene i historien har formet samfunnet vårt, dyr og planter og selv vår personlighet. Har vi blitt lykkeligere gjennom historien, og kan vi noen gang frigjøre atferden vår fra våre forfedre? Omtalen er utarbeidet av BS.

En kort historie om menneskeheten

Sapiens

Kan man se om en bok er skrevet av en kvinne eller mann? 18 000 norske romaner er gransket, og svaret finner du i dette fyrverkeriet av av en forskningsrapport, direkte inne fra samtidslitteraturen. Helene Uri har i samarbeid med Nasjonalbibliotekets Lars G. Johnsen brukt nye, digitale metoder på på tusenvis av norske romaner, og avslørt skjulte mønstre. Mønstre som sladrer om verdier og vaner - og som påvirker vår opplevelse av litteraturen og forståelse av verden. Hvilken norsk forfatter har for eksempel rikelig med kvinnelår i sine romaner, men forsvinnende få mannslår? Nøyaktig hvilke ord brukes i skjønnlitteraturen når seksuell handling skal beskrives? Hvilken forfatter banner mest? Hvem kan sies å være den norske Hemingway, med flest barske, korthugde setninger? Og hva betyr egentlig den mystiske tittelen? Forbered deg på humring, aha-opplevelser og et møte med egne fordommer!

Rapport om kvinner, menn og litteratur

Jeg naken drakk

«AI - teknologien som vil revolusjonere vår hverdag.» Hvor raskt går utviklingen av kunstig intelligens? Og hvordan kommer AI (Artificial Intelligence) til å påvirke livet vårt i årene som kommer? Når du ikke klarer å slutte å scrolle på sosiale medier er det databaserte algoritmer du kan takke for minuttene du aldri får tilbake. Sommeren 2022 varslet en Google-ingeniør om et dataprogram som hadde blitt bevisst, og få måneder senere sendte norske lærere bekymringsmelding til Stortinget på grunn av en intelligent chatbot. Alt dette - fra algoritmer som påvirker enkeltpersoner, til intelligente dataprogrammer i samfunnet - koker ned til ett spørsmål: Hvordan fungerer kunstig intelligens? I Maskiner som tenker skriver Inga Strümke om hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens, om vi endelig er i ferd med å lykkes, og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye teknologien vil innebære.

Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens

Maskiner som tenker

Tiden er et av de grunnleggende mysteriene i universet. Vitenskapsfolk, geistlige, poeter, filosofer og lekfolk har til alle tider undret seg over opplevelsen av dens skiftende tempo og dens mange krumspring. Fra Newton via Einstein og videre til kvantemekanikk og sløyfegravitasjonsteori, har forskere og deres teorier kartlagt at tidens struktur skiller seg grunnleggende fra vår umiddelbare opplevelse av den. Tiden beveger seg med ulik hastighet på forskjellige steder, og fortid og fremtid er slett ikke motsatser, slik man kanskje skulle tro. I denne boken formidler den italienske fysikkprofessoren Carlo Rovelli komplekse innsikter om tidens natur, i en konsis og tilgjengelig form. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det nordlige barskogbeltet ligger rundt kloden som et grønt skjerf. Norges skoger utgjør en flik av dette; et rikt økosystem og en vesentlig del av vår identitet. For skogen er myldrende og magisk, rik på arter og myter, og løper som en barnålgrønn renningstråd gjennom hele vår historievev. Fortsatt trenger vi skogens råvarer. Men skogen skal også bevares som hjem for truet artsmangfold, som karbonlager og som et sted for inspirasjon og naturopplevelser. Hvordan skal dette forenes? Og hvordan har århundrer med hogst forandret det norske skoglandskapet, og hva betyr disse endringene - for artene og for oss? Sverdrup-Thygeson leter etter svar, både i de ørsmå og fascinerende detaljene i samspillet mellom arter, og i de store perspektivene. I «Skogen» strekker fortellingen seg gjennom tid og rom, fra en tippoldefars flora til nåtid, og fra et insekts lille liv under en barkebit til de milevide skoglandskapene. Skog dekker førti prosent av Norge og er hjem for to tredjedeler av alle artene våre. Anne Sverdrup-Thygeson byr på underholdende kunnskap om skogen, om skogsartenes intrikate samspill og om skogens betydning for vår historie og kultur.

Om trær, folk og 25 000 andre arter

Skogen

Hva sier du til en som er frustrert og fortvilet over tilværelsen, når du så gjerne vil at vedkommende skal ha det bra? Hvordan snakker du med en som, til tross for alle dine positive tilbakemeldinger, intenst misliker seg selv? Eller med en som står midt i et samlivsbrudd, og må starte helt på nytt, mot sin vilje? Hva sier du til en som har mistet barnet sitt, når det river på innsiden din å se sorgen deres? Det korte svaret er: Prøv å vise forståelse for hvordan de har det, og anerkjenn opplevelsen deres. Vis empati. Sa jeg noe feil? er en lettlest, engasjerende og klok bok som handler om hvordan vi møter hverandre i samtaler - enten samtalene dreier seg om hverdagsfrustrasjoner, konflikter, det å stå fast i noe, manglende motivasjon, psykiske helseproblemer eller å skulle støtte noen gjennom noe utfordrende. På en inspirerende og tydelig måte formidler psykolog og forfatter Aksel Inge Sinding grunnleggende empatiske prinsipper, og gir leseren effektive verktøy og innsikter som kan benyttes av alle. Forfatteren bruker historier fra eget og andres liv, samt eksempler fra hverdagssituasjoner og terapirommet. Sa jeg noe feil? er en bok de aller fleste kan ha nytte av, enten man er partner eller pårørende, leder, lærer, rådgiver eller arbeider i helsevesenet. Eller rett og slett bare ønsker å bli en bedre samtalepartner.

Hvorfor samtaler skjærer seg, og hvordan vi kan bli bedre til å snakke sammen

Sa jeg noe feil?

1942: Den japanske hæren erobrer Singapore. Øya står i brann, og mange av de utenlandske innbyggerne må flykte. Den engelske musikeren Norah Chambers har allerede sendt datteren i trygghet, nå må hun selv komme seg unna. Sammen med en gruppe australske sykepleiere, får hun plass på skipet HMS Vyner Brooke. Men bare etter to dager til sjøs blir skipet bombet og senket. Norah og venninnen Nestah, redder seg i land på en strand i Indonesia, men blir fanget og sendt til et enda verre sted enn det de forlot, de beryktede japanske krigsfangeleirene. Her råder sult og brutalitet, men også små glimt av håp, som når musikken fra Norahs "stemmeorkester" gir de andre fangene et øyeblikks flukt fra elendigheten. Og kanskje vil vennskapene kvinne i leiren bygger gi noen av dem håpet, styrken og kameratskapet de trenger for å overleve. Dette er en historie om kvinner i krig: en roman om søsterskap, tapperhet og utholdenhet under de mørkeste omstendighetene.

Søstre i soloppgang

Fra Snorre via Hamsun og Vestly til Knausgård, Hjorth og Skaranger: Janne Drangsholt presenterer dem alle med vidd og finesse, så du med overbevisning kan gå ut i verden og briljere med din kunnskap og spissfindige lesninger av hele den norske litterære kanon fra 1200-tallet til 2024! Hvorfor snakker vi fremdeles om Undset og Vesaas? Hvorfor kunne ikke Trude Marstein ha skrevet Bokhandleren i Kabul? Og hva er egentlig poenget med Jon Fosse? I denne boken lærer du mens du ler, for sjelden har norsk litteraturhistorie og norske forfattere blitt tatt mer på kornet enn i denne tilgjengelige, gjennomillustrerte og enkle fremstillingen av våre mest berømte og skattede bøker.

66 norske klassikere du naturligvis har lest

Fra Snorre til Skaranger

For de fleste av oss markerer døden slutten. For rettsmedisiner Ida Kathrine Gravensteen utgjør den begynnelsen, ikke bare på alle nedbrytningsprosessene i kroppen, men også på arbeidsdagen. Med skalpellen i hånden gir hun et unikt innblikk i dødens mysterier slik få har sett dem. På obduksjonssalen undersøker hun dødsårsak, bidrar i oppklaringen av et drap eller tyder funn som gjør det mulig å avverge plutselige dødsfall i fremtiden. Hva vi levende kan lære av de døde tar oss med gjennom det som skjer på dødsleiet, ved liksyning, i forråtnelsen, under kremasjon, på disseksjonssalen og ved organdonasjon. I tillegg lærer vi om legevitenskapens historie, for undersøkelser av lik har dannetgrunnlaget for utviklingen av moderne medisin. Linjene trekkes fra likrøverier som ga oss ny forståelse av anatomi, via frykten for skinndødhet, til transhumanistenes forsøk på å lure døden ved hjelp av høytsvevende teknologi. Til syvende og sist handler det om å snakke åpent, men verdig om det som skjer inne på et av de mest utilgjengelige rommene i det norske samfunnet: Rettsmedisinerens obduksjonssal.

Fortellinger fra obduksjonssalen

Hva vi levende kan lære av de døde

De kom til Europa omtrent samtidig, de to. Reinen kom gjennom en kronglete vei fra Amerika, via Beringstredet, før den krysset Uralfjellene, og kunne starte sin vandring sørvestover inn i Europa. Mennesket derimot, startet i Afrika, og kom inn i Europa lengst i sør. Reinen var tilpasset et liv i kulde omgitt av snø og is, mens mennesket var helt avhengig av varme fra en stekende sol. At to så forskjellige arter skulle knytte sterke bånd og bli gjensidig avhengige av hverandre, ville gitt høye odds. Men slik ble det! Gjennom mer enn 500 000 år holdt flokker av vandrende rein tre ulike menneskearter i live i et svært krevende klima. Et titalls ganger presser kulde og isbreer menneskene sammen i små istidsrefugier, og hver gang ble rein fortært i lyset av flammende bål. I dag står klimaendringene og tap av natur i fare for å utrydde reinen, og nå er det for første gang reinen som trenger hjelp fra menneskene. Dette er en overraskende og levende fortalt historie om hvordan menneskeslekten har utviklet seg frem til i dag - knyttet til reinen og jakten.

Neste
Bok

Den lange vandringen

Lignende bøker: