Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham - for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Dette kan være vår hemmelighet

«Den store familien» er en fortelling om en familie som elsker å være sammen, som diskuterer, ler og danser. Men det er også en historie om vonde hemmeligheter og misbruk. I skjønnlitterær form forteller Camille Kouchner om stefarens misbruk av tvillingbroren hennes. Da boken utkom i Frankrike i januar 2021, forlot stefaren sin stilling og alle verv i fransk samfunnsliv. Den førte også til en bølge av avsløringer fra mennesker som fortalte sin historie under hashtagen #metooinceste. Romanen forteller ikke bare en historie om en familie, men gransker det franske elitens forstokkete syn på seksuell frihet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den store familien

Martin Eia-Revheims oppvekst handlet om omsorgssvikt og svik. Utad var faren hans en karismatisk prest med hjerte for dem som hadde havnet på skråplanet, men hjemme misbrukte han alkohol, var voldelig og uberegnelig. I denne boken forteller Eia-Revheim sin historie. Det er beretningen om å leve i frykt, om en far som svikter i sin viktigste oppgave og om en sønn som fortsetter å være lojal og skjuler eller bortforklarer blåmerkene. Men det er først og fremst historien om den vedvarende kampen for å komme fri fra farens lange skygge, og finne plassen i sitt eget liv. Martin Eia-Revheims historie blir en viktig påminnelse om at det hver dag er barn i omgivelsene som må holde ut liknende opplevelser, og at det derfor er lov å blande seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Min historie om vold, skam og reparasjon

Å sette sammen bitene

Det er julaften og Edouard er på vei hjem fra besøk hos venner da han blir antastet av en ung mann. Edouard er sliten og vil helst hjem, men blir likevel fascinert, så han inviterer mannen opp i leiligheten sin. Dette tilsynelatende spennende møtet ender med voldtekt og mordforsøk, en natt som skal endre hele Edouards liv. «Voldens historie» er en selvbiografisk roman om vold. Hvor kommer den fra, og hvordan genererer samfunnets vold mot enkeltmennesker igjen vold mot andre mennesker? Omtalen er utarbeidet av BS.

Voldens historie

Chanel Miller er navnet til den unge kvinnen som ble utsatt for et overgrep av Stanford-studenten Brock Turner i 2015. Saken satte søkelyset på et utbredt problem med seksuelle overgrep på amerikanske universiteter, og da han fikk en svært mild dom vakte det sterke reaksjoner. Kort tid etter ble Millers vitneutsagn publisert på Buzzfeed og saken fikk internasjonal oppmerksomhet. I denne memoarboken forteller Chanel Miller sin egen historie, fra hun våkner opp, redd og alene på voldtektsmottaket, om prosessen med å stable tilværelsen på bena igjen, og om den lange kampen for rettferdighet gjennom rettsystemet. Samtidig tar hun et velformulert og rasende oppgjør med de holdningene som stiller kvinner til ansvar for menns overgrep og et system som beskytter overgriperne snarere enn ofrene. Omtalen er utarbeidet av BS.

En biografi

Du skal vite hvem jeg er

Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare - da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator. Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet. Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold.

Om kjærlighet og psykisk vold

Hvorfor gikk jeg ikke?

Gjentakelsen er en rå og heftig framstilling av ungt liv. En voksen kvinne ser tilbake på seg selv som 16 år gammel jente, hun gransker en sentral hendelse fra oppveksten. Gjentakelsen handler om å kysse for første gang, å skulle gjøre det for første gang, å drikke og kjenne rus i kroppen, på fest hos noen gutter i et rekkehus i Oslo. Å løpe til Ullevålseter for å forberede seg til maraton, å kjenne en enorm sult og tørst. Hele tida vokter mor over jenta som en hauk. Far holder seg i bakgrunnen. Fars avstand er påtakelig, mors kontroll er uhørt. Det er hemmeligheter i familiens hus.

Gjentakelsen

Den koreanske tegneserieromanen Ugress forteller historien om Lee Ok-sun, som blir tvunget inn i prostitusjon av den japanske hæren under andre verdenskrig. Vi følger Ok-Sun fra hun er et barn i Korea på 1930-tallet, og gjennom de fryktelige opplevelsene hennes som ung jente under den japanske okkupasjonen. Boken er basert på forfatterens intervjuer med Lee Ok-sun og gir et sterkt innblikk i de personlige omkostningene av krig og konflikter. Ugress er Keum Suk Gendry-Kims andre utgivelse på norsk. Den første, tegneserieromanen Ventetiden, kom våren 2023.

Ugress

Boka inneheld åtte forteljingar om fattigdom blant barn. Erfaringane til fattige familiar kjem sjeldan fram i lyset. Korleis er det å vere fattig i eit av verdas rikaste land? Å ikkje ha råd til å gi barna det dei treng? I boka møter vi åleineforeldre og folk med innvandrarbakgrunn. Barna deira er overrepresenterte blant dei 111 000 barna som veks opp under fattigdomsgrensa i Noreg. Desse barna er meir utsette for både fysiske og psykiske sjukdommar. I boka blir vi kjent med Andrea som ikkje får sove fordi ho er redd mora skal døy. Elias som har ein pappa som kjeftar på dei som sel dop utanfor blokka, og vi møter Georg som vil rømme heimanfrå. Frå 2001 til 2020 er talet på fattige barn meir enn tredobla. Forteljingane til fattige familiar manglar når politikarane igjen kuttar i trygda, i eit samfunn som er bygd rundt det at alle skal ha råd til å eige ein bustad. Maria Lavik gir desse familiane ei stemme. Lavik er tilsett som journalist i Vårt Land. Omtalen er utarbeidd av BS.

Åtte forteljingar om barnefattigdom

Vi, dei fattige

Denne boksensasjonen fra Frankrike er et engasjerende personlig essay om å oppleve overgrep i barndommen og utfordringene med å formidle en slik erfaring til familien og omverdenen. Samtidig nyleser forfatteren litterære klassikere og gir en tankevekkende refleksjon rundt vår fascinasjon for overgripere i kulturen og hvorfor det er så vanskelig å gi ofrenes opplevelser riktig oppmerksomhet.

Neste
Bok

Trist tiger

Lignende bøker: