Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare - da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator. Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet. Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold.

Om kjærlighet og psykisk vold

Hvorfor gikk jeg ikke?

"En kveld fikk jeg en telefon fra moren min. Hun fortalte meg at mannen hun bodde sammen med var full og skjelte henne ut. Den samme scenen hadde gjentatt seg om og om igjen i flere år: Mannen drakk, og i alkoholpåvirket tilstand kalte han henne de styggeste ting. Hun, som noen år tidligere hadde gått fra faren min for å slippe ut av hjemmets fengsel, var fanget på nytt. Hun hadde holdt det skjult for meg for ikke å gjøre meg bekymret, men denne kvelden var dråpen. Jeg rådet henne til å forlate ham med en gang. Men hvordan - og hvor - kan man leve når man verken har penger, eksamensbevis eller førerkort, fordi man har brukt hele livet på å oppdra barn samtidig som man har blitt utsatt for mannlig brutalitet? Denne boken er historien om en flukt."

Monique flykter

Det nærmer seg termin for Johanne, men traumet fra hennes forrige fødsel har for alvor tatt bolig i kroppen hennes. Datteren Sigrid ble forløst på dramatisk vis med keisersnitt, noe som førte til at mor og datter ble holdt adskilt på sykehuset de første avgjørende timene. Et arr på låret til Sigrid vitner om en skalpell som kom for nært under keisersnittet. På et symbolsk plan markerer arret det Johanne er overbevist om: At adskillelsen har ødelagt for datterens tilknytning til henne og blitt en varig relasjonell skade. Denne gangen, med den nye babyen, må alt gå bra. Johanne holder pusten i en ventetid som preges av lite informasjon, en oppblomstring av traumet, samt en tilspisset situasjon hjemme. Mannen Amund sitter med nesa i mobiltelefonen og fordyper seg, dag for dag, i de foruroligende tallene på antall korona-smittede og døde. Han er passiv, synker inn i seg selv, og den lille familien går oppå hverandre i huset som plutselig er blitt altfor trangt.

Kjøtt og blod

Stella lever i et stormfylt samboerskap med Alexander. Sammen har de sønnen Marius. En dag Stella kommer ganske påseilet i barnehagen for å hente ham, har barnevernet allerede vært der. Sønderknust og irrasjonell tar hun bilen for å lete etter sønnen. Hun ser ikke bilen som kommer imot før det er for sent og stikker av fra ulykkesstedet. Tilbake ligger en hardt skadet mann som vet hvem hun er, og som nå vil bruke alle midler til å få det som han vil. Myriam H. Bjerkli debuterte som kriminalforfatter i 2017 med «Lille Linerle». Omtaler er utarbeidet av BS.

Stella polaris

I Rutine ved varsling treff me personar som er trengde opp i eit hjørne. Dyr går til angrep i slike situasjonar. Korleis reagerer menneske? På Obstfeldersenteret begynner arbeidsforholda å bli uuthaldelege. Eit foreldrepar kjenner seg tvinga til å oppretthalda «ein god dialog» med skulesystemet som sviktar dottera deira, og ein storebror vurderer å varsla skatteetaten om litlebror sitt skattefusk. I Tone Myklebust sine noveller treff me personar med desperate behov for at noko skal endra seg. Men er ei forandring mogleg å få til? Novellene viser kor krunglete vegen mellom menneske kan bli og stiller spørsmål ved om håpet alltid er lysegrønt.

Noveller

Rutine ved varsling

For Freya, en 34 år gammel bartender, handler livet om sjekking. Hun sjekker, dobbelt- og trippelsjekker om hun har husket å låse dører, om ovnen er av, vannet står på, eller om telefonen tilfeldigvis ligger og ringer noen akkurat mens hun snakker om dem. Hun sjekker seg for kreft og for flått. Og hun prøver, med en viss ambivalens, å sjekke menn. For Freya er også belemret med håp, en forbannet følelse som får henne til å strekke seg etter ting utenfor hennes rekkevidde. Men hva gjør du når det du håper på, er det du frykter mest? Og hvordan skriver man egentlig en Tinder-bio om man aldri helt har turt å bli seg selv?

En liten bok om sjekking

Dørene lukkes

Vi befinner oss i Oslo, der Martin og Marie, forfatter og skuespiller, lever et godt liv med snart voksne barn og et ekteskap som har stått sine prøvelser. De er grenseløst ærlige med hverandre, men noen ting ligger også skjult. Tidligere episoder med utroskap ligger dirrende i luften, og parets nærmest selvdestruktive oppførsel truer hele tiden med å rive idyllen i stykker. Martins deprimerte bestevenn Adrian hjemsøker i tillegg parets hverdag med stadige trusler om selvmord, og jo dypere Adrian faller ned i avgrunnen, jo nærmere kommer også Martin et destruktivt bristepunkt. Med denne romanen inviterer Kramhøft leseren tett inn på livet. Det er skrevet så fortvilende nært, men også svært underholdende. Romanen er preget av en språklig letthet og en observasjons- og formulerings- evne som er påtakelig. Kommunikasjonen mellom voksne som kjenner hverandre for godt, er latter- vekkende gjenkjennelig, og skaper en god balanse til alvoret som skildres. De nærmeste er den tredje romanen til den dansk- norske og Oslo-baserte forfatteren Janus Kramhøft, men hans «debut» som norsk forfatter.

De nærmeste

Silje Marie er gift med Helene. Sammen har de sønnene Olav og Henry. Da Helene og barna reiser på ferie, blir Silje Marie igjen i familiens hus, et hjem som skal pakkes midlertidig ned og klargjøres for oppussing. Her er det som om hun ikke bare er blitt alene med ansvaret for huset og tingene, men også med uroen over de valgene hun og Helene har truffet og hvilken retning livet deres skal ta, og med den forbudte tanken om at hun opplever ulik tilknytning til sine to barn, der hun har født det ene, men ikke det andre. Og aller mest alene er hun med følelsen av at hun lever et dobbeltliv, det hun har løyet om og holder skjult for Helene: at det finnes en annen mor, som hun omgås, med en sønn som ligner Henry. «Den andre moren» er en akutt og modig beretning om en mors krise, en roman som på en klok og utfordrende måte går inn i samfunnsspørsmål rundt foreldreskap, biologi og skeive liv.

Den andre moren

Ansiktene ble skiftet ut, men fattigdommen forble på Tøyen i Oslo. Hit kom mennesker fra hele verden, og hit kom også Mona og Jostein fra Vennesla og Kristiansand. De har bodd her i snart ti år og driver en nabolagskafé. Rundt kaféen oppsto et nettverk av mennesker fra ulike kulturer og i alle aldre. Alle hjalp hverandre og tok vare på nærmiljøet. Men noe har endret seg og Mona spør seg selv om prisen de og sønnen deres betaler er for høy. Hun tar seg i å lengte bort fra alt. Jostein har også mistet gnisten, og en dag vender han ikke tilbake fra en reise til København. Vi følger Mona i noen intense døgn preget av oppgjør og selvransakelse i lys av Josteins fravær. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tøyeneffekten

Dramatikeren Tordis har fått 30 dager i Sandefjord fengsel for promillekjøring. Hun opplever oppholdet som både forunderlig og utfordrende. Siden debuten i 1983 har Vigdis Hjorth skrevet et tyvetalls romaner. Hun utforsker særlig kvinnens mulighet til å leve uten å være fanget i roller og konvensjoner. Omtalen er utarbeidet av BS..

Neste
Bok

Tredve dager i Sandefjord

Lignende bøker: