De siste par årene har mange av oss jobbet mye hjemmefra, noe som har brakt med seg brå og omfattende endringer i hverdagsliv og arbeidsrutiner. Men det er én yrkesgruppe som i liten grad har latt seg affisere av denne unntakstilstanden; nemlig forfatterne. For dem er hjemmekontortilværelsen den normale, da kun et fåtall av dem lever opp til den romantiske forestillingen om den rotløse bohemen som bærer med seg sine skriveredskaper og dikter overalt. I denne boken åpner flere av våre fremste forfattere døren til sitt hjemmekontor, hvorfra de øser av sin erfaring med en arbeidssituasjon som kom brått og uventet på oss andre. Boken er redigert av Lars Saabye Christensen, og inneholder bidrag fra Vigdis Hjorth, Dag Solstad, Agnes Ravatn, Kjartan Fløgstad, Olaug Nilssen, Jan Kjærstad, Selma Lønning Aarø, Cecilie Enger og Thorvald Steen.

Hjemmekontoret

Forfatteren Per Petterson tar notater fra livet på det lille småbruket Porten som har vært hjemmet hans i 28 år. Der er det alltid jobb som må gjøres: en tomt skal ryddes for at et nytt hus skal bygges, trær må felles, sauer må klippes, og den rasende bukken må mates og stelles. Han venter på nyheter om den røde jeepen sin som kanskje skal vrakes. Han og storebroren Steen har lange samtaler om slektshistorien deres, moren og faren og de to brødrene som ikke er her lenger, og minnene presser seg på. Gjennom halvåret før han fyller 69 skriver Per Petterson om livet sitt både nå og tidligere, om møter med forfattere verden over og om oppveksten sin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Journal 29.1. - 18.7. 2021

Mitt Abruzzo

Endelig har Agneta funnet sin plass. Nå vet hun nøyaktig hvor og hvordan hun vil leve livet sitt: I Saint Carelle, sammen med Einar, Bonnibelle, Fabien, kattene, ostene, vinen, bagettene og klosteret. Men uansett hvor solid et middelaldersk kloster står, kan det faktisk smuldre opp med et enkelt bank på døren. I hvert fall hvis det er myndighetene som banker på. Med ett står den magiske verdenen Agneta har skapt, i fare for å bli ødelagt. Einar vet alt om forgjengelighet og at ingenting varer evig. Så han bestemmer seg for å forsvinne sammen med klosteret sitt. Men Agneta maner til kamp. Forsvinne? Aldri i livet! I stedet samler Agneta sine styrker - Fabien, Bonnibelle, Paul og de andre - for å redde både Einar og klosteret. De har verken penger, makt, orden eller organisasjon å kjempe med. Men de har utrolig vakkert undertøy.

Au revoir Agneta

Rahel har vært gift med sitt livs største kjærlighet, Peter, i 30 år. Sakte, men sikkert har kjærligheten forsvunnet fra ekteskapet deres. Når de to ved en tilfeldighet må passe et hus i Uckermark for et eldre vennepar, er de plutselig helt fokusert på hverandres selskap for første gang på lenge. De blir tvunget til å identifisere, navngi og analysere problemene dem imellom, og finne ut om de egentlig ønsker å tilbringe resten av livene sine med hverandre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Brannen

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Forfatteren George Orwell skal ha sagt at god prosa er som en vindusrute. I det første av tre selvbiografiske essay, er det nettopp med en særegen prosa britiske Deborah Levy ser ut på verden. Og det er med Orwells tanker om forfatterens motiver for å skrive som utgangspunkt at Levy utforsker sin egen historie: oppvekst i Sør-Afrika og ungdomstid i England. I essayet ser hun på sin egen skrivepraksis, og hvordan hun som ung kvinne måtte tilkjempe seg sitt eget rom i verden. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om å skrive

Sånt jeg ikke vil vite

En tysklærer i en by ved foten av Alpene skynder seg til biblioteket. Der møter hun en eldre herre som drar videre til svømmehallen, hvor han treffer en ung mann. Den unge mannen sykler så hjem til sin mor. Fortellingen springer videre fra person til person gjennom Sentral-Europa i løpet av et døgn. En av personene er Erik Andersen, som ønsker å skrive en biografi om en avdød forfatter. Men dette lar seg ikke gjøre uten et samarbeid med forfatterens enke, som setter seg på bakbeina. Langt senere, i en entré, står en bøssebærer og lurer på om hun drar kjensel på den unge mannen og kvinnen som befinner seg i huset. «Enkle atonale stykker for barn» består av tre frittstående deler som henger sammen på en nesten umerkelig, med nødvendig måte. Omtalen er utarbeidet av BS.

Enkle atonale stykker for barn

"This is the way of life", sier Lucy. "The many things we do not know until it is too late." Lucy Barton er en fremgangsrik forfatter som bor i New York. Hun har to voksne døtre og har nylig blitt enke. Et tilfeldig møte fører til at hun og eksmannen William tar opp kontakten igjen. Gjennom mange år hadde de et av-og-på vennskap og var hverandres fortrolige. I boka får vi et tilbakeblikk på de første årene deres på høyskolen, døtrenes fødsler, den vonde slutten på ekteskapet deres og livene de så bygde opp igjen med andre. "Åh William!" handler om gleden og sorgen ved å se barna vokse opp og starte sin egen familie, om å oppdage familiehemmeligheter som endrer alt man trodde man visste om dem som står en nærmest, og den handler om måten mennesker lever og elsker på - mot alle odds.

Åh, William!

Personlighet kan tydeligvis deles inn i fargegrupper. Agneta 49 år føler seg helt gjennomsiktig, og synes hun går i ett med tapeten. Barna er utflyttet og melder bare når de trenger penger. Kollegaene bryr seg ikke om hva hun driver med, og mannen hennes driver med fuglekikking og ulike former for sport. Han forteller Agneta at kroppen er et tempel som ikke må skitnes til med usunnheter. Nei, det er granateplekjerner og Quinoa som gjelder. Agneta spiser gode oster og drikker vin i smug - mens hun ser på oppussingsprogram hvor de renoverer vakre franske gårder. Så ser hun en jobbannonse: En eldre gutt i Provence trenger en au pair som snakker svensk. Agneta overrasker alle - inkludert seg selv, med å svare på annonsen, og få dager seinere er hun på vei til sitt livs eventyr.

Je m'appelle Agneta

Tilstandsrapport handler om hva som kreves for å kunne være kvinne og forfatter, både emosjonelt og økonomisk. Levy nærmer seg nå seksti år, barna har forlatt redet og skilsmissen ligger bak henne. Med en frihet hun ikke har hatt på lenge, forlater hun sin leilighet i London og reiser ut i verden, til New York, Berlin og Hellas - og til Paris, der hun har fått tilbud om et skriveopphold. Her må hun starte på nytt i en delvis møblert leilighet som ikke er hennes, mens hun drømmer om å eie et stort, gammelt hus med et granatepletre i hagen. En eid eiendom; et eget hjem som hun aldri har hatt råd til. Deborah Levys memoartrilogi, opprinnelig utgitt på engelsk mellom 2014 og 2021, består i tillegg til Tilstandsrapport av bøkene Sånt jeg ikke vil vite og Livets omkostninger.

Neste
Bok

Tilstandsrapport

Lignende bøker: