Keum Suk Gendry-Kim var allerede voksen da moren avslørte familiens store hemmelighet: Hun kom bort fra søsteren sin under Koreakrigen. Over hundre tusen familier ble adskilt fra hverandre da landet ble delt i to. Ikke alle som flyktet fra volden i nord klarte å komme seg sørover. Morens historie inspirerte Gendry-Kim til å begynne å intervjue henne og andre koreanere som ble skilt fra familien sin under krigen. Det er disse intervjuene som danner grunnlaget for tegneserieromanen. Ventetiden er den fiktive historien om Gwija, fortalt av datteren hennes Jina, som er romanforfatter. Da Gwija var 17 år gammel, giftet familien henne bort i all hast til en mann hun ikke kjente, etter å ha hørt at japanerne, som hadde lagt landet under seg, bortførte ugifte jenter. Japan falt etter andre verdenskrig, Korea fikk sin uavhengighet, og paret startet en familie. Men freden kom aldri, og ble i stedet avløst av Koreakrigen, krigen mellom nord og sør. Den unge familien på fire flyktet sørover. På veien, mens hun ammet og skiftet bleie på datteren, kom Gwija bort fra mannen og sønnen. Så gikk sytti år. Sytti år med venting. Gwija er nå en eldre kvinne, og Jina kan ikke slutte å tenke på løftet hun ga moren om å hjelpe med å finne broren sin. Generasjonen som opplevde Koreakrigen er i ferd med å dø ut. Gjennom denne skarpe, nære og hjerteskjærende tegneserieromanen lærer vi om en spesifikk historisk hendelse, men som likevel er tidløs og universell. Streken er kunstferdig og melankolsk.

Ventetiden

En jente og hennes bestemor klamrer seg fast til hverandre når amerikanske bomber drønner utenfor skjulestedet deres. Jentas foreldre og onkler kjemper i krigen som river både landet og familien fra hverandre. Mens Huong og bestemoren, Dieu Lan, bygger opp igjen livene sine i Hà Noi, forteller bestemor livshistorien sin, fra oppveksten som datter av en storbonde på landsbygda og livet under fransk kolonivelde og japansk okkupasjon, frem til Vietnamkrigen som fremdeles raser. Hun lærer barnebarnet om livet, ikke bare om hvordan hun skal overleve, men hvordan hun kan leve med mot, ære og medfølelse intakt. Huong vokser opp i krigens skygge, og den første kjærligheten og hennes egne ambisjoner må dele plass med ansvaret for moren og onkelen, som kommer hjem fra frontlinjen, og håpet om at faren hennes fremdeles er i live. Gjennom jenta og bestemoren tas vi med på en uforglemmelig reise gjennom Vietnams smertefulle 1900-talls historie. Vi fylles av deres trass og besluttsomhet, av deres håp og uventede glede.

Fjellene synger

En dokumentarisk tegneserie om norgeshistoriens største skipskatastrofe, forliset av MS «Rigel». Høsten 1944 er nazistene på retrett fra Finnmark, og krigsfanger tas med sørover. I lasteskipet «Rigel» sitter to unge menn - russiske Julian Oresjkin og norske Asbjørn Schultz - blant over 2500 fanger, de fleste sovjetiske og østeuropeiske slavearbeidere. Da britiske bombefly brått angriper og senker skipet utenfor Helgelandskysten, må de to kjempe en desperat kamp for livet. Første gang utgitt i 2022. Tegneserie for ungdomstrinnet/unge voksne.

Urettens ekko

Rigel

Barnebokforfatter og tegneserieskaper Joanna Rubin Dranger undersøker i denne dokumentariske tegneserien hva som skjedde med familien hennes under Holocaust. David og Lova som flyktet fra Norge i 1940. Eller Noach som ikke rakk å komme seg ut av Polen. Og alle de andre som bare ble borte. Joanna Rubin Dranger tar leseren med på en reise som strekker seg over tid og kontinenter for å finne ut av hvordan de levde og døde. På ferden trer de myrdede frem og blir på nytt levende. Men det å søke bakover i sin egen historie blir også et møte med et oppslukende mørke. Omtalen er utarbeidet av BS.

Husk oss til livet

Gjennom en ung jentes øyne skildres en jødisk families skjebne etter at Nazi-Tyskland invaderer Nederland i mai 1940. Den jødiske befolkningen underlegges stadig nye forbud og forordninger, og sakte, men sikkert sirkler okkupasjonsmakten dem inn. Folk forsvinner og butikker stenges. Den ukuelige, naive optimismen som preger familien, forsterker den marerittaktige følelsen av katastrofen som nærmer seg. Da soldatene står utenfor familiens hus, tar jenta et skjebnesvangert valg. «Bitre urter» utkom i 1957 og er inspirert av forfatterens eget liv. Den regnes i dag som et hovedverk i nederlandsk etterkrigslitteratur.

En liten beretning

Bitre urter

Forfatterens bestemor, Aleksandra, ble født i Donbass i 1924, og som 18-åring ble hun deportert fra Ukraina av nazistene og satt til å jobbe i den tyske krigsindustrien. Mange år senere, i skyggen av den russisk-støttede okkupasjonen av Øst-Ukraina, tar Aleksandras barnebarn seg over grensen for å oppsøke bestemorens fødested. Der «møter» hun - på fantasiens vinger - sin oldefar Nikolaj, som i 75 år har ventet på sin datters gjenkomst. Sammen legger de ut på en reise i tid og rom, på jakt etter slektninger som revolusjon, verdenskrig, hungersnød og til slutt den russiske okkupasjonen har spredd for alle vinder. En hjerteskjærende familiesaga som spenner over et helt århundre i Ukraina.

Aleksandra

En frittstående, etterlengtet oppfølger til verdenssuksessen "Gutten i den stripete pyjamasen". 91 år gamle Gretel Fernsby har bodd i den samme leiligheten i London i flere tiår. Hun lever et stille, tilbaketrukket og behagelig liv, til tross for hennes dystre bakgrunn. Flukten fra Nazi-Tyskland for over 70 år siden snakker hun aldri om. Hun snakket heller ikke om etterkrigsårene i Paris sammen med moren. Og minst av alt snakker hun om sin far, som var sjefen for en av de mest beryktede og fryktede konsentrasjonsleirene i Polen. En dag flytter det inn en ung familie i leiligheten under Gretel. Nærmest mot sin vilje blir Gretel kjent med den lille gutten, Henry, selv om synet av ham vekker minner hos Gretel som hun helst vil glemme. Da hun blir vitne til en voldsom krangel mellom Henrys foreldre, forstår Gretel at noe må gjøres. Men for å hjelpe gutten må hun fortelle verden hvem hun er. Boken inngår i BS Bestselger.

Alt som er ødelagt

Det er år 1366 etter den iranske solkalenderen, og 1987 etter den gregorianske, og jeg er syv år, like gammel som krigen mot Irak, på flukt i en liten landsby uten strøm, i nærheten av Khorramabad. Skinnende døde tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. I et sansevart og billedrikt språk skriver Shafieian fram en dramatisk barndom hvor krigen mot nabolandet avløses av krigen mot egne myndigheter: Her er detaljerte, levende beskrivelser av stemningen i byene, også i kjølvannet av de kjemiske bombingene, side om side med beretninger om hendelser i de venstreradikale miljøene, med arrestasjoner og henrettelser av intellektuelle og opposisjonelle, slik de ble opplevd av et barn. Skinnende døde er en roman om minner, om tilhørighet, et barndomshjem og en dyp kjærlighet til familie og venner.

Skinnende døde

1943, Det indiske hav. Et norsk skip blir torpedert og kun noen få overlever. Blant dem er de to sørlandske brødrene Konrad og Sverre. I forliset kommer de bort fra hverandre og Konrad ender på sykehus i Java. Der treffer han den norske sykepleieren Sigrid, og de to forelsker seg. Men begge havner i japanske fangeleirer, der de kjemper for å overleve slik at de kan treffes igjen. Og hva skjedde egentlig med Sverre? Omtalen er utarbeidet av BS.

Morfar pustet med havet

Hvor mye tåler et menneske? Handlingen i “Survilo” foregår hovedsakelig i Leningrad. I 1937 blir Survilos far arrestert og anklaget for å være en folkefiende, og Survilos sorgløse barndomstid er plutselig over. Farens pågripelse er starten på en hel rekke tragedier som rammer familien. Det hele topper seg under den tyske beleiringen av Leningrad. Vinteren er hard, og innbyggerne sulter. Det går så langt at enkelte blir drevet til kannibalisme. Survilo må lære seg å balansere på kanten av stupet. Boken inneholder et forord av Erika Flatland. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Survilo

Lignende bøker: