Første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag. Boken ble første gang utgitt i 1933.

Og bakom synger skogene

I denne boka diktar Lars Amund Vaage fritt om farfaren sin, Ragnvald Vaage, født i 1889. Han veks opp på Husnes i Kvinnherad, ein fåmælt og jordbunden stad ved fjorden som folk reiser ifrå. Her er ingen plass for dikting, men Ragnvald Vaage blei en ung og lovande landsmålsdiktar i det nye Noreg. Då Gabriel Hallvardson kjem til verda fekk det dystre konsekvensar for Hauge-garden. Med tida er det ikkje andre enn bestemor og onkel Helge igjen til å skjøtte garden, og når Gabriel får plass på folkehøgskule vaknar han til liv. Men kven er igjen til å pløye jorda, hogge i skogen og ro etter doktor? Omtalen er utarbeidd av BS.

Det uferdige huset

I en liten bygd bor Andreas, en ung gutt med et stort sangtalent. På bedehuset så vel som i kirken klarer han å skape samhørighet og fellesskap i et lokalsamfunn som opplever dyp splittelse over krigen. Blant bygdas innbyggere finnes det 68 NS-medlemmer, hvis navn står sirlig nedtegnet i en protokoll hos byens kjøpmann. Blant de navngitte er også Andreas' far. Andreas synes stort sett at faren er som han pleier, og likevel er bygda helt annerledes - naboer står mot hverandre, venner blir bitre fiender, og fortiden i ferd med å innhente dem. En lille julaften arresteres åtte av bygdas menn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sang for sekstiåtte forrædere

«Mødre i Motvind» er historia om fire generasjoner leilendinger og deres strabasiøse kamp for å holde sulten fra døren, i ei lita grend i Sigdal i Buskerud på 1700-tallet. Sentralt i fortellinga står de sterke kvinnene Birgit i Ålia, datterdattera Kari og hennes datter Helga. Omtalen er utarbeidet av BS.

En fortelling om sterke kvinner på 1700-tallet : roman

Mødre i motvind

«Jeg skylder innledningsvis å gjøre Dem oppmerksom på at jeg var nasjonalsosialist under krigen», sa mannen som hadde satt seg i gjestestolen på mitt kontor. Slik begynner den tolve romanen i historikeren Hans Olav Lahlums klassiske krimserie om den tidligere politietterforskeren Kolbjørn «K2» Kristiansen og hans hemmelige rådgiver Patricia Borchmann. Datoen er 16. november og året er 1973. På sitt kontor i Oslo blir privatetterforskeren «K2» oppsøkt av en langveisfarende storbonde fra Telemark. Klienten oppgir å ha sterke personlige grunner til at han i løpet av en uke må få oppklart omstendighetene rundt sin brors dramatiske dødsfall senhøsten 1943. Privatetterforskeren lar seg friste av denne innbringende utfordringen og reiser samme kveld til Telemark. Han blir der innlosjert i huset hvor klientens unge storebror, som var en nylig hjemkommet frontkjemper, ble funnet skutt en tåkete høstdag 30 år tidligere. Huset, klienten og hans familiehistorie gjør et fascinerende og samtidig tidvis skremmende inntrykk. «K2» kommer til et for ham fremmed lokalsamfunn, hvor det viser seg at hendelser fra krigsårene fortsatt kaster lange skygger over livene til både unge og eldre mennesker. Patricia sitter langt unna hjemme i Oslo, men «K2» erkjenner snart at han vil trenge hennes hjelp for å oppklare et gammelt drapsmysterium som for ham fortoner seg stadig mer forvirrende og urovekkende.

Tåkemordet

I den hardfrosne myra utenfor Pajala avdekker en gravemaskin noe som viser seg å være restene av et menneske. Levningene synes å ha ligget der lenge, og sporene leder generasjoner tilbake: til en forgangen og hardere tid da veien gjennom Pajalas enorme skoger skulle bygges. Menneskene i området levde i stor elendighet, i et sterkt klassedelt samfunn. Blant disse er husmannen Eino, kona Saara og de tre barna deres. Da Veiforeningen søker arbeidskraft, øyner de håp om et lysere liv. Samfunnets sterke menn - med Einos egen bror i spissen - gjør imidlertid hva de kan for å holde fattigfolket nede og rive familier i stykker. Samtidig er Sverige i ferd med å forandres for alltid, for i kjølvannet av sult, nød og undertrykkelse følger opprør. Flere tiår senere får en kvinne i Uppsala et av sine tilbakevendende syner. Noe drar henne nordover, til farens oppveksttrakter. Kan det være forfedrenes røster som roper? "Stein i silke" er en rik og forunderlig vev som spenner over nesten hundre år. Med varme og innsikt skildres menneskene, naturen og folketroen i Tornedalen - og de som gikk foran og kjempet for sin plass på jorden.

Stein i silke

Kransen er første bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928. Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og skildrer Kristins oppvekst og ungdom og hennes nære forhold til faren, storbonden Lavrans. Som barn ble hun trolovet med sønnen på nabogården, men hun forelsker deg i adelsmannen Erlend av Husaby. Hun setter seg opp mot familie, slekt og kirke og trasser seg til ekteskap med Erlend. Da bærer hun allerede hans barn.

Kristin Lavransdatter. Kransen

I 1821 gjekk Martha Kristine Nesje til fots frå Romsdal til Christiania for å ta utdanning som jordmor. Sidan gjekk ho tilbake til Romsdal, der ho verka som jordmor i 50 år. Med denne forteljinga har Edvard Hoem skreve ein forløpar til historia om slåttekaren Knut Hansen Nesje. Boka skildrar livet og vala til Marta Kirstine, ei husmannsdotter som kjempa seg til utdanning, som nekta å ta ektemannens familienamn, og som aldri let seg knekke av bygdesnakket. Det skulle ta nesten ein kvinnealder før «Jordmor-Stina» stod att med respekt og beundring for livsverket sitt blant sambygdingane. Denne boka er ei sterkt revidert og utvida utgåve av ei bok Hoem skrev i 2008, i høve Norsk Jordmorsforbunds 150-årsjubileum. Omtalen er utarbeidd av BS.

Huset under Blåhammaren : roman

Jordmor på jorda

Når klokkene i kapellet kimar i den vesle bygda på Vestlandet, er det sjeldan eit godt teikn. Den natta Bernhard Kråkvik forsvann frå heimen sin i 1957, slo klokkene høgt og lenge. Dagen etter oppdaga Karl Råde, kyrkjetenaren, at det var festa ei renneløkke til klokkereipet. Kven var det som festa ho der? Bernhard vart aldri funnen, men folk i bygda er sikker på at han vart drepen. Så blir dottera til Bernard borte i dei same traktene i 2009. Og igjen ringjer klokkene i kapellet. Nokre dagar tidlegare hadde ho vore på eit møte i pinserørsla. Kan det vere ein samanheng mellom forsvinninga og det at ho deltok på møtet? Boka tar føre seg ei utfordrande etterforsking, religion, fanatisme og tragiske familietilhøve. Forfattaren har tidlegare skrive bøker i ulike sjangrar. Han fekk strålande kritikkar for novellesamlinga "Berg brest" som kom ut i 2013. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ikkje ein sporv til jorda

I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der nittenårige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer. Søsterklokkene er første bok i den kritikerroste trilogien om Hekne-slekten, som har tatt norske lesere med storm. Dette er bind 1 av 2, i et lett-lest format.

Neste
Bok

Søsterklokkene. Andre bind

Lignende bøker: