«Den store familien» er en fortelling om en familie som elsker å være sammen, som diskuterer, ler og danser. Men det er også en historie om vonde hemmeligheter og misbruk. I skjønnlitterær form forteller Camille Kouchner om stefarens misbruk av tvillingbroren hennes. Da boken utkom i Frankrike i januar 2021, forlot stefaren sin stilling og alle verv i fransk samfunnsliv. Den førte også til en bølge av avsløringer fra mennesker som fortalte sin historie under hashtagen #metooinceste. Romanen forteller ikke bare en historie om en familie, men gransker det franske elitens forstokkete syn på seksuell frihet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den store familien

Clair Wills var i tjueårene da hun oppdaget at hun hadde et søskenbarn hun aldri hadde hørt om. Kusinen Mary var født og oppvokst i et mødrehjem i Irland på 1950-tallet, ikke langt fra gården hvor Clair tilbrakte barndommens somre. I årtier fulgte Wills opprullingen av stadig nye skandaler rundt behandlingen av enslige mødre og deres barn i Irlands omsorgsinstitusjoner. Hele tiden visste hun at den nasjonale tragedien var flettet sammen med hennes egen historie. Hvordan kunne en hel familie - en hel nasjon - svikte mødre og barna deres, viske dem ut av historien? Og hva skjedde med Mary? For å finne svar måtte Wills utforske ikke bare de offentlige arkivene, men også sin egen families opplevelser og minner. Å pusle sammen fakta ble til et krevende arbeid for å prøve å tolke de mest upålitelige bevis - fortellinger, hemmeligheter og tausheter. Resultatet er en gripende og utsøkt fortalt bok om moderne irsk historie og om skjulte familiehemmeligheter, men også om hvordan vi alle forholder oss til fortiden: Hva vi glemmer og hva vi husker, og hvordan vi forsøker å leve med det som er umulig.

Min mormors hemmeligheter, eller Forsvunne personer

Ei kvinne besøker mor si når ho ligg døyande. Då blir ho fortald noko som kastar om på alt ho trodde ho visste om barndomen. Ho må oppsøke fortida si. I ei lita bygd i Nord-Norge bur eit barn saman med ei eldre kvinne, Molle, på 1960-talet. Ein tidleg morgon står barnet opp og går ut av huset. Ein bil stoppar opp langs vegen, og der sit legen Karl og kona Pauline. Det Pauline ønskjer seg meir enn noe anna er eit barn. Omtalen er utarbeidd av BS.

Kom ei jente gåande

Når Sylvi skal få besøk av sønnen, svigerdatteren og barnebarnet, må alt være på stell. Hun lager sønnens favoritt pai og to typer loff, men brått blir hun svimmel og må sette seg ned. Hun er ikke så ung lengre og har begynt å skrante. Det har også gården og verden utenfor. Og snart skal det vise seg at den lille kjernefamilien som snart kommer på besøk også har begynt å skrante. Denne debutromanen handler om å miste dem som står nærmest, og om retten til å bestemme over eget liv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sommerfesten

1950-tallets Longyearbyen er et samfunn av tundra, snø og is. Som svarte industrisår ligger kullgruvene midt i den uberørte naturen. Fra november til mai er stedet fullstendig isolert – ingen skip eller fly ankommer, og dermed ingen forsyninger. Det finnes heller ingen mulighet til å komme seg derfra før isen sprekker opp. Hit flytter Eivor med sin legemann og to små barn. Midt i den mørkeste og kaldeste tiden havner en nær venn av familien i en dyp og farlig krise, og må legges inn mot sin vilje. Situasjonen forsterker Eivors egen stille desperasjon, og en voksende motvilje mot ektemannen tar form. Hun føler seg isolert med barna, uten støtte fra en alltid arbeidende mann, i en altfor varm leilighet i et bygg som er i ferd med å sprekke av permafrostens utrettelige herjinger. Omtalen er utarbeidet av BS.

Longyearbyen

Våren 1945 synes alle muligheter å stå åpne for Ingrid Abrahamsen. Hun har et godt lesehode, det har faren hennes alltid sagt, men som krigsseiler har han ennå ikke kommet hjem. Det har heller ikke Tove, Ingrids beste venninne, og hvorfor, er det ingen i den lille sørlandsbyen som vil snakke om. Det finnes de som drar, og så finnes de som blir. Ingrid er knapt fylt tjue, men gifter seg likevel, samme sommer. For det er jo det en ung kvinne skal: finne en god mann som kan forsørge henne. Men etter hvert får Ingrid vite mer om faren og Tove, det som hendte med dem. Kanskje skammen som fulgte i kjølvannet av valgene de tok, ikke er så stor likevel? Kanskje den tvert imot er veien til et annet og rikere liv? Til våren er en vakker, sår og bredt anlagt roman om den glemte generasjonen av kvinner. De som måtte passe barn og hjem. De som fikk støv på hjernen, og som barna til slutt gjorde opprør mot. Anna Bache-Wiig (f. 1975) er forfatter og skuespiller. Hun har også skrevet flere film- og tv-manus. Til våren er hennes fjerde roman.

Til våren

Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare - da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator. Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet. Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold.

Om kjærlighet og psykisk vold

Hvorfor gikk jeg ikke?

En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni. Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv? På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund. Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter. Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.

Spuria

Med utgangspunkt i etterlatte papirer, brev og gamle fotografier setter sønnen sammen fortellingen om farens barndom: i Egypt, hvor guttens far, Dommeren, holder sin lille familie i et kolonialt jerngrep, hos fremmede i Bærum, på pensjonatskole i Genève, på hotellrom opp og ned gjennom et Europa på vei mot en ny stor krig. «Fars rygg» er skildringen av en gutt og ung manns forsøk på å leve i en verden han ikke forstår, men likevel prøver å bli en del av. Det er også historien om fars mor, Ellen, som sitter fast i et ulykkelig ekteskap. Niels Fredrik Dahl har skrevet en stor og dypt menneskelig roman, øm, mørk og full av humor, om familie og kjærlighet i det 20. århundre, om en gutt og en mor som er bundet sammen av ensomhet, og om en ensomhet som går i arv.

Fars rygg

Skyggekvinner fra 1957 er et fengslende og finstemt japansk mesterverk om kvinneliv som går til spille, skildret med dyp innsikt i menneskesinnet og en sensuell og lyrisk penn. På det sene 1800-tallet sendes den plikttro hustruen Tomo til Tokyo på et helt spesielt oppdrag. Hun skal studere titalls døtre som bys frem av sine egne familier for å velge ut en passende ungjente som kan inngå i husholdningen som mannens konkubine. Etter nøye overveielse plukker Tomo ut en slående vakker femtenåring som følger med henne til Shirakawa-familiens hjem. Tomo vet så altfor godt hva som venter henne, men biter det i seg, akkurat som hun senere biter det i seg når mannen kaster sitt blikk på stadig nye kvinner. Med årenes løp blir ordningen som gjelder i husholdningen, vanskeligere å forsvare. Kan tiden være kommet for Shirakawas kvinner?

Neste
Bok

Skyggekvinner

Lignende bøker: