I en fjern kant av verdensrommet ligger planeten Solaris. Overflaten er dekket av en mystisk, flytende substans som kan anta de mest utrolige former. Dette oseanet har gitt grunnlag for myriader av teorier om intelligent liv, og i over hundre år har forskere fra jorden forsøkt å løse Solaris' gåte. Psykologen Kris Kelvin ankommer forskningsstasjonen på Solaris og oppdager raskt at det ikke bare er den vanlige besetningen som befinner seg om bord. Stasjonen er hjemsøkt av skapninger som synes å ha opphav i besetningens minner. Kelvin blir selv konfrontert med en naturtro kopi av sin avdøde kone, Harey. Kan det være oseanet som frembringer disse såkalte «gjestene», og i så fall, hvorfor? Kultklassikeren «Solaris» fra 1961 er en psykologisk thriller, en tragisk kjærlighetshistorie, en vitenskapssatire og en elegi over menneskets ensomhet i universet. Romanen innbyr til refleksjoner omkring menneskets plass i universet og om hvordan man kan forstå en utenomjordisk eksistens som er radikalt forskjellig fra alt vi kjenner fra før.

Solaris

Usynlig og spøkelseaktig ruller jernvognen over veiene på sommerøya og varsler brå død. En mann blir myrdet, og Kristiania-detektiven Asbjøn Krag står overfor en av sine vanskeligste oppgaver. Det finnes ikke spor etter morderen, men så høres jernvogna igjen. Neste dag blir liket av en mann funnet i den stekende solen, med hodet knust. Men denne boken fikk Stein Riverton (Sven Elvestad) sitt internasjonale gjennombrudd med sine beretninger om detektiv Krag.

Jernvognen

The king in yellow

En ung mann flytter til København sammen med kjæresten. Kjæresten skal studere, men Bob er usikker på hva han skal gjøre. Han tar ekstravakter på et hotell, innreder den lille ettromsleiligheten og drømmer om en fremtid med kjæresten. Romanens jeg-forteller er kjæresten, som er den samme jenta som i romanen «De». Likevel forteller hun kun om Bobs liv, og særlig om det hun selv ikke er en del av. Fortellerstilen er presis og humoristisk, under hverdagstristessen ulmer dramatikken under overflaten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tara Selter er etter en kort reise blitt fanget i den attende november, som nå har gjentatt seg i 368 dager. Hun er vendt tilbake til Paris i håp om at ting vil normalisere seg etter et år. Men tiden står fortsatt stille. Tara savner variasjon, hun savner skiftende årstider, hun er lei den samme grå novemberdag som gjentar seg. Derfor legger hun ut på reiser i Europa for å oppleve vinter, vår og sommer. Til slutt ender hun opp i Düsseldorf, hvor hun gjør en oppdagelse som kan snu opp ned på alt. De tre første bøkene i Solvej Balles hyllede verk Om utregning av romfang vant i 2022 den meget prestisjefulle Nordiske råds litteraturpris. Det er planlagt i alt sju bøker.

Om utregning av romfang. II

Innbyggerne i Oran på kysten av Algerie lever ordinære liv, opptatt av handel og distansert fra naturens omskiftelighet. Når Dr. Rieux en morgen snubler over en død rotte på trappen utenfor kontoret sitt, viser det seg å bli starten på en pestepidemi som spres gjennom befolkningen og kaster byen ut i panikk. «Pesten» betraktes som Albert Camus viktigste verk ved siden av «Den fremmede». Romanen ble gitt ut i 1947, og av mange ble den antatt å beskrive nazismens framferd før og under under Andre verdenskrig. Men romanen kan også leses mer i tråd med Camus filosofiske undersøkelser av menneskets posisjon i livet. Mennesket står hele tiden i en umiddelbar fare for tilfeldig utslettelse. Stilt overfor det absurde i denne erkjennelsen er det opp til hver enkelt å finne en farbar vei bort fra meningsløshet og fortvilelse. Albert Camus mottok Nobelprisen i litteratur i 1957. Omtalen er utarbeidet av BS.

Pesten

I gresk mytologi berettes det om nymfen Ekko, som fordi hun var alt for snakkesalig ble straffet av gudene. Hennes skjebne ble å bare gjenta det andre sa. I vår tid gjenoppstår Ekko i de sosiale mediene i form av skittkasting, virale memer og ekkokamre. Er man på lag med algoritmene vil man oppnå den høyeste gunsten i oppmerksomhetsøkonomien: synlighet. Men da kan man også ende opp som Ekkos store kjærlighet, Narkisson, som stirre seg til døde på sitt eget speilbilde. Med eksempler hentet fra politikken, vitenskapen og mytologiens verden undersøker Lena Lindgren hvordan menneskene i stadig større grad må forholde seg til kunstig intelligens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et essay om algoritmer og begjær

Ekko

De dødes tjern er en grøsser. Rammen er området omkring Blåtjernet og Daumannshytta, hvor den sinnsyke Tore Gruvik i følge folketroen går igjen. Gruvik tok livet av sin søster og hennes elskede ved Blåtjern for over hundre år siden. Hit kommer Bernhard Borge og hans Sonja, psykoanalytikeren Bugge, søskenparet Werner, juristen Gran og mystikeren Mørk for å ta kampen opp mot alle spøkelser. I løpet av noen høstdøgn utsettes de for en rekke nervepirrende opplevelser i grenselandet mellom drøm og virkelighet - og i et slør av uhygge. André Bjerke utgav De dødes tjern i 1942 under psevdonymet Bernhard Borge. Omtalen er utarbeidet av BS.

De dødes tjern

Frankenstein er en grøsserklassiker, som handler om en vitenskapsmann som lykkes i å skape et grusomt monster, for så å finne ut at det har makt - skrekkinngytende makt - over ham og de menneskene han er glad i.

Frankenstein, eller Den moderne Prometevs

Paul Auster fekk sitt store gjennombrot som forfattar med dei tre kortromanene som er samla her: "Glasbyen", "Gjengangarar" og "Det stengde rommet". Dei dreier seg alle om detektivarbeide og menneske som er bortkomne. Ramma for dei labyrintiske forteljingane er lagt til New York, og nokre av personane dukker opp i fleire av historiane. Utgjeve for første gong på norsk i 1988 av Det Norske Samlaget.

Neste
Bok

New York-trilogien

Lignende bøker: