Valeria ender opp på gata i Cochabamba etter at faren dør og moren lar en voldelig mann flytte inn. Livet nederst på rangstigen i det bolivianske samfunnet er hardt, men Valeria mister aldri håpet om noe bedre. Alt hun ønsker seg er en seng å sove i, nok mat og litt verdighet. Selv slike enkle mål viser seg krevende å oppnå. Elefanter dør alene gir et innblikk i boliviansk kultur og hva det vil si å være prisgitt andres velvilje i en urettferdig verden. Forfatter Hanne Hellvik har bodd i Bolivia i tre år, der hun arbeidet med gateungdom. Boka er inspirert av virkelige hendelser.

Elefanter dør alene

Fjorten år gamle Adunni vokser opp på den nigerianske landsbygda og drømmer bare om én ting. Å få utdannelse. Moren hennes har alltid sagt at det er den eneste måten å få en stemme på, en mulighet til å bli hørt og bestemme sin egen framtid. Men i stedet for utdannelse får hun en mann, solgt av faren som kone nummer tre til en eldre mann som vil at hun skal føde ham en sønn og arving. Hun ser drømmen sakte smuldre opp og flykter til byen, med håp om et bedre liv, og ender opp som hushjelp hos en velstående familie i Lagos. Både som datter, underdanig kone og maktesløs tjener erfarer Adunni at hun er ingen. Når hun innser at hun må stå opp for, ikke bare seg selv, men også for andre som har vært der før henne og for de som kommer etter, finner hun en måte å snakke på, helt til noen lytter.

Jenta som fikk en stemme

Bjørnebærstien er en øm og voldsom roman om åttitallets verstinggate på Rykkinn. Alle visste om den gata. Johannes bor i en av blokkene i Bjørnebærstien. Han har en far som drikker og slår, en mor som holder seg i bakgrunnen, en lillebror som ikke har utviklet språk. Og så er det Karl, kompisen til Johannes. De to selger hasj i småskala, de går på fest i Sandvika og lager bråk, de er glade i å slåss. Johannes er en kjærlig og ansvarlig storebror som gjør alt for Magnus - følger til skole, lager middag, øver på sykling. Spennet er stort til den samme Johannes som planter neven i trynet på folk, gjemmer hasj og penger i skogen, gjør innbrudd. Johannes er en romanhelt å bli glad i, men også en å bli redd for.

Bjørnebærstien

Anna-Sabina Soggiu har vokst opp i ei kommunal blokk på Tøyen i Oslo. Dette er hennes historie, fortalt til en ung gutt som bor i samme blokk i dag. «Vi fattigfolk» er en historie om å være fattig og å skamme seg over det. Om å bli oppfatta som et problem, når det egentlige problemet er hjelpa du ikke har fått. Det er også en historie om å stå sammen, slutte å holde kjeft, og å fortelle om virkeligheten sånn den er, i et håp om å skape forandring.

Vi fattigfolk

Lucy Barton er på bedringens vei fra det som skulle ha vært en enkel operasjon. Hennes mor, som hun ikke har snakket med på mange år, sitter plutselig en dag på sykehusværelset. Morens uventede besøk vekker sterke minner i Lucy: om den fattigslige barndommen i Illinois, flukten til New York og ønsket om å bli forfatter, vaklende ekteskap og kjærligheten til de to døtrene. Elizabeth Strout fikk Pulitzer-prisen for «Olive Kitteridge» i 2009. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg heter Lucy Barton

Hva er vel et menneske uten sine røtter, sitt eget språk og tradisjoner? Og hvem knytter hver og en av oss som individer til verden, om ikke forfedrene våre? Det står ikke om arbeiderdistriktet Kurusukuppam i Puducherrys turistbrosjyrer. Her er innbyggerne en forunderlig blanding av kreolere, kolonialkrigsveteraner, stolte kommunister og franske borgere som aldri har forlatt India. Her lever hverdagstragedie, melodramatikk og et urokkelig, absurd fremtidshåp side om side. Men livet i Kurusukuppam blir snudd på hodet med ankomsten til Gilbert Thaata, en medtatt franskmann som tydelig har vært ute for et hardt liv. Gilbert Thaata slår seg ned på fortellerens veranda, hans thinnai, og begynner å tjene sin kost og losji ved å fortelle historien om familiens vekst og fall som vokterne av en mystisk diamant, Sita-steinen. Den forunderlige fortellingen strekker seg over århundrene og omfatter historien til Frankrikes koloniale arv i India. Så betatt er tilhørerne hans at de ikke kan la være å spørre - hvem er denne gamle mannen og hvordan havnet han i en slik ulykke? Thinnai er en usedvanlig vakker og fantasirik roman om Frankrikes ukjente koloniarv i India.

En fortelling

Thinnai

Når Yusuf er 12 år gammel sender foreldrene ham hans for å bo hos sin rike onkel. Det tar ikke lang tid før Yusuf oppdager at Aziz ikke er onkelen hans i det hele tatt; den fattige familien hans sto i gjeld til den innflytelsesrike kjøpmannen, og som betaling har de solgt Yusuf til Aziz som en ubetalt tjener. Yusuf slutter seg til Aziz’ karavane og reiser gjennom sentral-Afrika hvor de møter motstand fra lokale stammer, ville dyr og vanskelig terreng. Abdulrazak Gurnah mottok Nobelprisen i litteratur i 2021. Omtalen er utarbeidet av BS.

Paradis

Kiara og broren Marcus bor alene i et slitent leilighetskompleks i East Oakland. Begge har droppet ut av videregående, og mens broren dagdrømmer om en rapkarriere, leter Kiara etter en jobb. Husleia er fordoblet, og i tillegg tar hun seg av den ni år gamle nabogutten. En kveld blir hun feilaktig tatt for å være prostituert, og snart er hun yndlingsjenta til en gruppe korrupte politimenn. Hun blir et nøkkelvitne i den største skandalen i Oakland-politiet noensinne, og begynner å øyne håp om en lysere framtid. Leila Mottley var bare atten år da hun skrev Nattvesener, og med den ble hun tidenes yngste nominerte til Bookerprisen. New York Times har utropt henne til et av årets største litterære talenter, og boka er plukket av Oprah's Book Club. Nattvesener er en stilsikker, vakker og gripende fortelling om et liv på ville veier. Om styrken og omsorgsevnen som kan bo i et ungt menneske med alle odds mot seg. Leila Mottley er tidenes yngste Bookerpris-nominerte forfatter.

Nattvesener

Ung mann vil ut er ein memoarroman som går tett på eit ungt sinn og ein tidsepoke. På seinsommaren i 1963 flytter den fjorten år gamle Edvard til Molde. Han skal gå på realskulen, som det heitte da, i byen - ein småby, riktignok, men så mykje større enn bygda han flytter frå. Han er ung, og han vil ut. Meir enn seksti år seinare skriv den aldrande Edvard han fram: den unge mannens bitre nederlag, store fryd, gnagande tvil og grenselause ambisjonar.

Ung mann vil ut

Det er 1968. Ennå har ikke frigjøringskrigen begynt - ennå er det lenge til Zimbabwe skal vinne sin uavhengighet. Tretten år gamle Tambudzai Sigauke begynner på utdannelsen hun har slåss sånn for. Storfamiliens økonomiske forventninger hviler på skuldrene hennes. Men inni henne brenner lengselen etter uavhengighet. Og hvilken pris må Tambu selv betale for reisen hun legger ut på? Da Nervøse tilstander først utkom i 1988, var den første roman på engelsk skrevet av en zimbabwisk kvinne. I dag har Tsitsi Dangarembgas debutroman status som en moderne klassiker og et hovedverk i nyere afrikanske litteratur. Nervøse tilstander er et unikt og fengslende portrett av svart liv i Zimbabwe på terskelen til uavhengighetskrigene. Men framfor alt er det en enestående oppveksthistorie - en utforsking av rase, klasse, kjønn, familie, kunnskap og vennskap i den sene kolonialismens tid.

Neste
Bok

Nervøse tilstander

Lignende bøker: