I tidsrommet desember 2011 til juni 2013 skreiv Frode Grytten jevnleg små tekstar om store ting på mikrobloggtenesten Twitter. På sparsame 140 tegn formulerte han små noveller om glede og kjærleik, sorg og ulukke. Han fortel om korleis vi lever, elskar og går under. I «Vente på fuglen» er dei beste av desse tekstane samla. Omtalen er utarbeidd av BS.

Noveller

Vente på fuglen

Den eldste delen av Paulstadt kirkegård blir bare kalt Jordet. Tidligere var det et brakkjorde som var ubrukelig som åkerlapp, og det dugde heller ikke for feet. Nesten hver dag sitter en gammel mann på en benk her. Fra Jordet kan man høre de døde fortelle om sine ulike liv. Jordet er en bok om tjueni menneskeliv, alle forskjellige og med tilknytning til andre. Sammen blir de en roman om en liten by og et bilde på menneskelig sameksistens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jordet

Eit barn, som skal heite Johannes og bli fiskar, blir fødd. Ein gammal mann, som heiter Johannes og har vore fiskar, døyr. Mellom dei to ytterpunkta i eit menneskeliv, fødsel og død, spenner denne konsentrert komponerte romanen seg ut i stort format. Johannes' liv er formidla ved dei to punkta, i eit språk som skriv seg inn mot inngangen og utgangen av livet. Den første delen følgjer tankane til Olai, som redd og spent ventar på at kona skal føde han sonen Johannes. Den andre delen er forteljinga om Johannes' veg over til den andre sida, den dagen i livet hans då alt er heilt likt, men likevel heilt forskjellig.

Morgon og kveld

«Evna til å skrive så mykje som muleg på minst muleg plass er eit klassisk kjennemerke for kvalitet, uansett skriftform. I fleire av bøkene sine har poeten Øystein Hauge demonstrert meisterskapen sin i akkurat dette». Det er Tiden Norsk Forlag som skriv. Året er 2010. Og forlaget har nettopp gitt ut samlinga "Stilleben". Redaktørteksten over kunne like gjerne ha vore nytta som vaskesetel til årets lune og nære samling "Resten av kvelden". Å skrive så mykje som mulig. På minst mulig plass. Gjennom godt over trehundre tekstsider syner forfattaren i denne samlinga fram for for deg det eine litterære lysbiletet etter det andre. Originale og slitesterke, poetiske fotografi, slik vi kjenner dei att frå tidlegare bøker. Over snart tre tiår har poesien til Hauge vore å finne ikkje berre i boksidene, men også ei rekke stadar i det offentlege rommet. Slik vil du heilt sikkert ha lese ein eller fleire av tekstane hans; Bak på bussar og i trikken. På t-skjorter og i lydinstallasjonar. Som mobilpoesi i samarbeid med Dagbladet. På ferjer, i hotellrom og på Instagram. I dagsturhytter og i skulpturar. På postkort og i lærebøker i skulen. Eit lite utval av desse tekstane har også fått plass i "Resten av kvelden".

Resten av kvelden

Hvor stammer dere fra, alle sammen? spurte Bestefar en gang. Vi kom ut av den store ensomheten, svarte jeg, den som herjet etter at alle leirbål var sluknet. Vi er skapt av aske og glør. * Fnugg er en beretning om død, savn og ensomhet, men også fantasi og vennskap. Dette er en bok som rommer hele livets spennvidde mellom sine permer. I Fnugg er verden stor, mye større enn vi tror. Her finnes fnuggene, små vesener som trøster de ensomme. Hadrian er et slikt fnugg. I flere år har Bestefars gamle Globoid-eske vært hjemmet hans, men når Bestefar hopper fra vinduet i øverste etasje, må Hadrian finne seg et nytt menneske. Han blir snart venner med Karoline på tre år, men så kommer en engel med et uventet budskap, og Hadrian blir dratt ut i den store verden igjen.

Et eventyr for voksne - med varulver, engler og fru Melbye

Fnugg

Mens verden prøver å komme seg på fote etter annen verdenskrig, blir livet til elleve år gamle Roland Baines snudd på hodet. Han sendes på kostskole, og befinner seg milevis fra morens beskyttende kjærlighet. Ensom og sårbar tiltrekker han seg oppmerksomhet fra pianolærerinnen sin, Miriam Cornell. Under påskudd av ekstra spilletimer har de hemmelige stevnemøter hjemme hos henne. Det intense forholdet etterlater dype sår i Roland, men også sterke minner om kjærlighet. Flere år senere, da kona forlater Roland og den lille sønnen deres, tvinges han til å ta et oppgjør med seg selv og fortiden. Hjemsøkt av tapte muligheter søker han trøst der det er mulig - i musikk, litteratur, venner, sex, politikk og kjærlighet. Rolands livsreise stiller spørsmål som gjelder for oss alle. Er det mulig å styre vendingene livet tar, uten å skade andre? Hvordan former historiske hendelser livene og minnene våre? Og hva kan vi lære av fortidens traumer? Leksjoner er en stor, fengslende og dypt menneskelig roman om hvordan vi er uløselig knyttet til tiden vi lever i, fortalt gjennom ett enkelt menneskes skjebne. Ian McEwan har vunnet en rekke priser, inkludert Bookerprisen for boken «Amsterdam.»

Leksjoner

Odd Nordstoga er ein av Noregs mest folkekjære artistar. I denne boka fortel han si eiga historie. "Eg har bestemt meg for å legge alt skamvit til sides og fylgje meg sjølv med tastatur. Eit slags reality show på papir blir det vel. Eg skal hente fram minne frå stadene mine, frå vegane mine og folket mitt, for det er dei som ligg mellom linjene i musikken min. Fortelje fram baklandet til songane mine. Det er det eg skal prøve på. Der ligg historia mi òg, historia om ein som starta på trekkspel som åtteåring og lét musikken vise vegen heilt hit. Eg håpar det blir ei bok om ein spelemann, for det synest eg er ein fin ting å vera. Å, kunne eg vera ein spelemann!" Spelemann er ei personleg forteljing om å vekse opp på gard, om å vera betre til å spela trekkspel enn fotball, om familielivet og songskapinga heime på Nordstrand og om det såre og det fine med å ha ei syster som er annleis.

Spelemann

Vi blir født og vi dør – men mye kan skje mellom liv og død. Hvilket liv ender vi opp med å leve? Dette er en beretning om det tjuende århundre gjennom de ulike mulige livsløpene til en ikke navngitt kvinne. Hun er et spedbarn som knapt overlever sitt første åndedrag, og kveles i vuggen. Eller kanskje ikke? Hun blir voksen og dør elsket. Eller dør forrådt. Eller kanskje ikke? Hennes minne blir hedret. Eller hun blir glemt av alle. Fortellingen begynner i Gallia ved forrige århundreskifte, fortsetter gjennom krigstidens Wien, Stalins Moskva og frem til dagens Berlin. Erpenbeck beskriver øyeblikkene som gjør at livet følger en bestemt retning og skjebnen som oppstår i samspillet mellom historie, person og ren tilfeldighet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Alle dagers ende

Elskede grøftekant er en diktsamling om kommunen. Med en særegen varme og humanisme skriver Gro Dahle fram mennesker, dyr og landskap, samtidig som hun viser svikt og mangler, feilslått politikk, både velment og kalkulerende. Og håp! Et sted må grensen gå, sier kommunen. For et sted må kommunen begynne. Begrepet «kommune» var før et ganske tørt ord, men med sammenslåingen i 2020 ble det ladet med følelser, engasjement, nytt innhold. I denne diktsamlingen møter vi fastlegen, rektoren, vaktmesteren, frisøren, grevlingen, lønnetreet, ordføreren, kommunens bygninger, veier og rør - og kommunens døde.

Kommunedikt

Elskede grøftekant

Lisa Asato bilder har en særegen stil. I boka har hun samlet sine illustrasjoner, både klassikere og nye tegninger. Med bildene følger tekster om alle livets faser, om kjærlighet, sorg, tvil og glede. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Livet - illustrert

Lignende bøker: