Jan Grue er forfatter og professor ved Universitetet i Oslo. Han har barn, han er gift. Han lider også av en medfødt muskelsykdom og er avhengig av rullestol som et hjelpemiddel i hverdagen. I denne selvbiografien skildrer Grue et liv som ligger tett opp til det ordinære, men aldri helt vil bli det. Kroppens sårbarhet er et hovedmoment, og i Grues litterære språk minnes leseren om at vi alle er sårbare, forgjengelige og dødelige. Men dette er også en fortelling om hvordan vi kan arbeide mot det vi ønsker oss og lengter etter, medregnet utfordringene vi har. Omtalen er utarbeidet av BS.

En levnetsbeskrivelse

Jeg lever et liv som ligner deres

På dødsleiet innrømmer moren at hun har løyet for sønnen. Både hennes far og bror hadde den samme arvelige sykdommen som han. Han har forsøkt å snakke med moren, men hun har tiet. Da datteren hans blir gravid, blir det enda viktigere å få vite sannheten. Hele stamtreet må være kjent for at ny medisin skal kunne virke. Den skjulte familiehistorien avdekkes etter hvert lag for lag. Dette er en frittstående oppfølger av romanen «Det hvite badehuset». Omtalen er utarbeidet av BS.

Det siste fotografiet

Den norske billedkunstneren Sverre Bjertnæs har gjennom 25 års karriere reist rundt i Norge, Europa og USA og holdt utstillinger av egne verk, og samlet verk fra andre kunstnere han beundrer. Samtidig har han balansert kunsten med et vanskelig forhold til alkohol. I denne essaysamlingen tar han utgangspunkt i bilder han har samlet fra læremestere, venner og forbilder, for å dele historier fra eget liv. “Mine bilder” forteller en ærlig og sterk historie om kunstnerskap, vennskap, arbeidsfellesskap, og veien gjennom et tungt alkoholmisbruk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om kunst og alkoholisme : essays

Mine bilder

Så langt tilbake datteren kan huske har moren vært syk. Nå har hun sin egen familie og har verken tid eller ork til å ta seg av moren. Likevel kjenner hun fortsatt mores ordløse grep om hennes eget liv. Det er et rått og sårt portrett av forholdet mellom mor og datter og om hvordan det er å leve tett på psykisk sykdom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tingenes tilstand

Mikkel Øyen skriver i sin debutbok Idiotene frem barn og unge, voksne og gamle med sårbare og slitne kropper, i svømmehaller, på utesteder, i skogen, i taxier og i skolegårder. Side om side eksisterer disse kroppene med de funksjonsfriske pleierne, assistentene, sjåførene, mødrene og fedrene. Våre kroppers ulikhet gjør at for eksempel lengsel, glede, sorg og bitterhet erfares forskjellig. Den unge mannen med krykker ser de friske kroppene danse tango på en åpen plass i byen. En jente har voldsfantasier om guttene som etterlignet spasmer foran rullestolen hennes. Og en ung kvinne undrer seg over om ikke rullestolbrukerne i parken også kjenner på en form for frihet. Idiotene er en prosasamling der ulike stemmer og perspektiver kommer til uttrykk. Slik skrives et flettverk av erfaringer frem, uten at harme eller konklusjoner lukker tekstene. Hundekroppen er plassert mellom bena hennes, de har tatt av fra gangveien og står stille i grøften. Båndet er stramt, og hun holder bestemt rundt kjeven dens, forsøker å stanse bjeffingen. Idet mannen med krykker går sakte forbi stirrer hun stivt fremfor seg mens hun hvisker dette går bra, det er ikke farlig.

Idiotene

Som 23-åring fikk Ragnhild Holmås sykdommen myalgisk encefalopati (ME). Hun opplevde at det å bli trodd ble en minst like stor utfordring som selve sykdommen; hun følte seg mistenkeliggjort av leger, Nav, arbeidsgivere, og venner og familie. 800.000 nordmenn blir regnet som usynlig syke, altså har de fysiske sykdommer en ikke umiddelbart kan se. Med denne boken vil forfatteren skape mer forståelse rundt det å ha en usynlig sykdom, og få fordommer og myter til livs. I tillegg til å fortelle sin egen historie gir Ragnhild Holmås tips til hvordan en kan være en best mulig støttespiller for noen som lever med en usynlig sykdom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Men du ser ikke syk ut

Hver og en av oss blir gammel på sin egen måte. Kanskje blir vi 100 år? Få har tidligere skrevet om å være så gammel, mens de selv står midt i sin høye alderdom. Tordis Ørjasæter er 97 år og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteraturen, om dagene som går og tiden som har gått. Ingen går uberørt fra denne teksten: klokere, mer optimistisk og full av beundring for å stå livet ut.

Stadig fortsetter jeg å leve

Dette er en bok som gir stemme til sykdommen. Ikke én sykdom, men sykdom som sådan. Gjennom et kor av stemmer fra en fiktiv plass i Trøndelag kommer forskjellige diagnoser og sykdomshistorier til uttrykk. Personene som forteller har ulik alder, kjønn og stilling - men alle har det til felles at de direkte eller indirekte rammes og endres av sykdom. Over en 40-årsperiode har en av verdens største helseundersøkelser foregått i Trøndelag. HUNT-rapportene kartlegger hva som påvirker helsa vår, og hvordan sykdom påvirker livet. I Bloddråpetall møter vi det emosjonelle landskapet bak rapportene, fortellingene bak tallene. Boka beskriver sykdom innenfra - og døden, før døden. Sykdom er ikke bare en kamp som må vinnes, men liv som skal leves.

Bloddråpetall

Stemmen vår og hvordan vi snakker er med på å definere hvem vi er. Hvordan er det da når stemmen henger seg opp og ordene ikke vil ut? I denne boken snakker forfatter Lars Petter Sveen om sine egne erfaringer med stamming. Helt siden barndommen har han forsøkt å unngå bestemte ord og formuleringer eller situasjoner. Stamming er fortsatt forbundet med skam. For å skjule stammingen fant Lars Petter Sveen frem til en egen måte å snakke på. Omtalen er utarbeidet av BS.

-uten at noen merker det

Kunsten å stamme

Det finnes en livsendrende kraft i nær-døden-opplevelser, og forfatter Maggie O’Farrell har mange slike. Boken skildrer 17 øyeblikk fra hennes eget liv: sykdommen som gjorde henne sengeliggende som barn, en livsfarlig hendelse i tenårene, et møte med en fuglekikker ved et avsidesliggende tjern, og ikke minst, kampen for å beskytte en kronisk syk datter fra døden. Bokens 17 kapitler har titler som henspiller på den utsatte kroppsdelen i det enkelte kapittel. Forfatterens prosa beskrives som stram og ladet med tilbakeholdte følelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Jeg er, jeg er, jeg er

Lignende bøker: