«Dei kallar meg Gamle-Gonhild fordi eg er eldst her på avdelinga. Dei skryt av kor lenge eg har levd og at eg enno klar i hovudet. Skryt som om eg har lagt inn tusenvis av treningstimar for å vinne gull. VM i alderdom.» Gonhild fyller snart 100 år, og hendinga skal markerast på gamleheimen. Ein journalist frå lokalavisa skal intervjue henne, men samtalane tek uventa vendingar for dei begge. Journalisten ønsker seg ei hyggeleg sak, men må slåss for kvart bidige ord, mens Gonhild gjenopplever scener frå eit langt og uforsonleg liv. Spørsmål ho for lengst trudde seg ferdig med, meldar seg på ny. «Snart er eg natt» er ein levande roman frå dødens rand. Den handlar om forspilte sjansar, om å vere på utsida av si eiga historie mens åra renn forbi. Elin Eika Bringa har skrive ein skarp og vittig forteljing om lengselen etter eit anna liv.

Snart er eg natt

En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni. Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv? På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund. Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter. Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.

Spuria

Lisa Ridzéns debutoman Tranene flyr mot sør er en lavmælt og gripende fortelling om en gammel mann som kjemper for å holde fast i det som gir livet mening mens tiden er i ferd med å renne ut for ham. Kroppen til Bo har begynt å gi opp, og den stille tilværelsen hans blir bare avbrutt av besøkene fra hjemmesykepleien. Heldigvis har han fortsatt den trofaste jämthunden Sixten til å holde seg med selskap - inntil videre, i hvert fall. Nå mener sønnen at han ikke lenger kan ha hunden boende hos seg. Trusselen om å miste Sixten får følelsene til å virvle opp i Bo, og han begynner å se tilbake på livet sitt. Minnet om faren hans sitter som en hard tagg inni ham. Han tenker på hva slags far han selv har vært - kan han klare å nærme seg sønnen sin før det er for seint? Tranene flyr mot sør er et varmt og dypt rørende portrett av et liv som både er helt vanlig og svært rikt.

Tranene flyr mot sør

Eit barn, som skal heite Johannes og bli fiskar, blir fødd. Ein gammal mann, som heiter Johannes og har vore fiskar, døyr. Mellom dei to ytterpunkta i eit menneskeliv, fødsel og død, spenner denne konsentrert komponerte romanen seg ut i stort format. Johannes' liv er formidla ved dei to punkta, i eit språk som skriv seg inn mot inngangen og utgangen av livet. Den første delen følgjer tankane til Olai, som redd og spent ventar på at kona skal føde han sonen Johannes. Den andre delen er forteljinga om Johannes' veg over til den andre sida, den dagen i livet hans då alt er heilt likt, men likevel heilt forskjellig.

Morgon og kveld

Summen av hendingar som formar eit menneske. To menn godt oppi 80-åra. Den eine prøver å drepe den andre. Korleis har dei hamna der? Osvald veks opp under enkle kår i lag med den strenge, gudfryktige mor si. Det er som om ho straffar sonen for noko, men trass i at ho er full av forakt, held ho han i eit fast grep. På andre sida av fjorden ligg Storgarden, og der bur jamaldringen Frank. Han har alt Osvald ikkje har, men likevel klarer han ikkje å la Osvald vere i fred. Osvald held seg helst i nærleiken av naboen, Salve smed, eller aleine i skogen. Kvar sundag løftar han på konkylien som ligg på ein av gravsteinane på kyrkjegarden, for å lytte til havet, som ein gong tok far hans. Nålehuset er ein roman om røter og opphav, om lojalitet og draumar som brest.

Nålehuset

En sommerdag på Youngstorget, 1959. En liten gutt får en plomme og en femøring av statsminister Einar Gerhardsen. Mynten kjennes så behagelig i hånden, munnen renner nesten over av plommesaft. Gutten får en åpenbaring: én dag skal han bli en rik mann. Valgdager følger livshistorien til en privatinvestor fra Grorud. Romanen er tuftet på seks stortingsvalg og i hver del står en leilighet, et hus eller en hytte sentralt. Og en kvinne. Hvordan kan man nå høyt opp og langt fram når man egentlig er utrygg og vil holde seg skjult for verden? Kan man grunnlegge sin rikdom på en femøring man har fått av Landsfaderen? Valgdager er en utviklingshistorie, en roman om penger, politikk og livsvalg. Om et land som har gjennomgått en formidabel utvikling, men som på toppen av pyramiden synes å famle, ikke lenger å vite hva det skal sikte mot.

Valgdager

«Det er varmt, og svalene fyk over Schweigaards gate og Oslo fengsel, over steinskulpturar, sprøytespissar, fengselsmur, asfalt og sement, over piknikteppe med kiwi og melon, over løvetann, geitrams og stemorsblom. Svalene fyk over grøfta der gravemaskina grev Hovinbekken opp. Svalene fyk over tenåringen på elsparkesykkel i rushtrafikken, rullatorbrukaren, skaterane med brettet under armen, den gamle punkaren, fotballtrenaren, kassadama, læraren, åleinemora med tvillingvogn, frilansaren, sjukepleiaren, ungdomane med dunjakke i tett klyngje under skuret der 37-bussen kjem. På Harald Hardrådes plass rundar 37-bussen rundkøyringa og køyrer vidare nedover gata. Langs jernbanelinja kjem godstoget lasta med tømmer. Over Gamlebyen skole, Bispegården og klosterruinane fyk svalene. Svalene fyk nedover Dronning Eufemias gate. Svalene fyk over brua mot Sukkerbiten, Operaen og Munchmuseet og skiltet som seier at ingen må mata fuglane. I Gamlebyen, inni bakgarden, syng jentene høgt, og inni klatrestativet, i den vesle hytta, sit dotter mi.» Ei mor reiser med dottera frå Oslo heim til staden ho kjem ifrå, ei bygd på Vestlandet. Det vert ei reise inn og ut av ulike tider, tilbake til heimstaden og oppveksten på eit lite gardsbruk. "Vassarv" er ein rik roman, om minne, slektskap, tap og tilhøyrsle. Det er ei gripande og medrivande forteljing, full av subtile og kraftfulle rørsler mellom det kvardagslege og det storslegne, som aldri mistar av syne korleis livet brutalt går sin gang.

Vassarv

Over fjorden går han. Over fjorden utan å nøle. Over fjorden som så mange gongar før. Seint og tidlig. Morgon og kveld. I storm og stille. Mot aust og mot vest. Bare måsane følger han, dei mumlar og klagar, verkar unaturlig kvite der dei heng over båten. Nils Vik snur seg. Huset glir straks ut av syne. Neste gong han snur seg, vil han ikkje kunne sjå det. I hjartet av Norge legg ein båt frå land. Vi følger Nils Vik på hans siste reise. Han er ein enkel mann med ein enkel jobb. Han skal få folk over fjorden med båten sin, han skal få dei heim igjen. Men det som ser enkelt ut, viser seg gjerne å vere meir komplisert. "Den dagen Nils Vik døde" er som ein dødsmeditasjon over eit liv og eit landskap. Det er ein roman om ein mann som berre har elska ei kvinne, og som elsker henne framleis, og som nå legg ut på si siste reise.

Den dagen Nils Vik døde

Tante Magni skal begraves på øya hun kommer fra. Det er oppdraget hun har gitt seg selv. Med urna i bagasjen reiser hun tilbake til huset hvor hun tilbrakte barndommens somre. I et forsøk på å gjenopprette gammel urett blir hun konfrontert med slekters gang og ugagn, hvor familien i generasjoner har ført en ujevn kamp mot vilkårene de er gitt. Å bryte med dem skal vise seg å være noe av det vanskeligste som finnes. Jenter i trær er en vilter, fandenivoldsk og sanselig fortelling om barn som vokser opp, barn som gjemmes og barn som aldri finnes. Det er en roman om tap og ensomhet, men også om øyeblikkene av oppbrudd og frihet som åpner for et annet liv. Heidi Mittun-Kjos (f. 1972) debuterte som forfatter i 2021 med den kritikerroste romanen Områder av særlig betydning. Jenter i trær er hennes andre bok.

Jenter i trær

Jørgen Heim har vondt. Han vet at han snart skal dø. I sengen på sykehjemmet glipper han inn og ut av bevisstheten, mellom erindring og søvn. Han husker tilbake på tiden da han overtok som odelsgutt på familiegården – et privilegium og en udiskutabel plikt, som formet hele livsløpet. På sykeleiet nærmer Jørgen seg sakte en forsoning omkring hva livet hans var, og hva det kunne ha blitt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Heim

Lignende bøker: