Om kvelden den 21. juni skjer en ulykke som snur opp ned på Amandes liv. Hun mister to av sine aller nærmeste, og hennes verden kollapser. I sorgen flytter – eller flykter – hun til et gammelt hus på landet. Huset har stått tomt i flere år, og hagen er fullstendig gjengrodd, men her finner hun så vidt livsgnist nok til å overleve dagene. Amande finner noen gamle hagekalendere med håndskrevne råd fra husets tidligere eier, og hun kjemper seg sakte tilbake til livet ved å følge rådene. Årstidene kommer og går, og gradvis finner hun styrke fra arbeidet med hagen, med sitt gamle epletre, sitt vell av ulike blomster og en omstreifende katt. Vi følger Amande gjennom et helt år, fra en bekmørk 21. juni det ene året, til en litt lysere og mer håpefull 21. juni året etter.

Dagene som kommer

Et ektepar er på ferie i utlandet da mannen brått faller om på en restaurant. Med korte dikt forteller Åse Ombustvedt kvinnens historie om sorg og å finne veien videre i livet.

Dikt

"Vi kom fra Liverpool" er en familieroman om en arbeiderklassefamilie der én hendelse snur opp ned på livet til hele familien. Arbeideren Fred O`Brian blir alvorlig syk, noe som får store ringvirkninger. Livet blir ikke som planlagt for de ulike familiemedlemmene. Ønsker, drømmer og planer må enten endres eller settes på vent. Joe, sønnen i familien, må søke jobb fremfor å satse på drømmen om å bli fotballproff. Datteren Emma kan ikke flytte likevel. Og Freds lillebror Dave står plutselig overfor oppgaver han ikke vet om han makter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi kom fra Liverpool

Når et menneske forsvinner, blir også historiene det hadde i seg borte. Men glimt og bilder, inntrykk og minner fins, fra barndom, reiser og gamle og nye slektninger. Noen er håndfaste og konkrete, andre vage og assosiative. Til sammen beskriver Og så vi med våre mangonyrer søkingen etter en fortelling som kan kjennes hel og sann.

Og så vi med våre mangonyrer

Signe ser tilbake på seg sjølv som ung kvinne. Ho elska Asle, han som drog ut på sjøen og aldri vende tilbake. Ein roman om den store kjærleiken og om korleis brå død og dragning mot havet pregar ei slekt gjennom fleire generasjonar. Romanen blei lansert på tysk hausten 2003, og Petra Kollros i Südwest Presse skreiv følgjande: "Eigenrådig og inntrengjande gir Jon Fosse oss det ingen annan forfattar i dag kan."

Det er Ales

1942: Den japanske hæren erobrer Singapore. Øya står i brann, og mange av de utenlandske innbyggerne må flykte. Den engelske musikeren Norah Chambers har allerede sendt datteren i trygghet, nå må hun selv komme seg unna. Sammen med en gruppe australske sykepleiere, får hun plass på skipet HMS Vyner Brooke. Men bare etter to dager til sjøs blir skipet bombet og senket. Norah og venninnen Nestah, redder seg i land på en strand i Indonesia, men blir fanget og sendt til et enda verre sted enn det de forlot, de beryktede japanske krigsfangeleirene. Her råder sult og brutalitet, men også små glimt av håp, som når musikken fra Norahs "stemmeorkester" gir de andre fangene et øyeblikks flukt fra elendigheten. Og kanskje vil vennskapene kvinne i leiren bygger gi noen av dem håpet, styrken og kameratskapet de trenger for å overleve. Dette er en historie om kvinner i krig: en roman om søsterskap, tapperhet og utholdenhet under de mørkeste omstendighetene.

Søstre i soloppgang

«Den som er i sorg, ser etter den døde i naturen. Ho lyttar til susinga frå grantoppane, ser fånyttes opp på ei uvanleg klar stjerne. Ho samlar steinar og skjel til gravplassen, ho plantar ting, ho plukkar bort lauv og lar ikkje gravsteinen få fred under snøen. Trass i all denne leitinga viser naturen seg like taus. Steinen blir verande ein stein.» Denne romanen handlar om å gå til ein døgnopen bensinstasjon på nettene, om å miste ein bror og om ein stor verdsfeil.

Technotika

Irene har to bonusbarn og et barn med Peder, som jobber som lege for Leger uten grenser. De lever et travelt, moderne familieliv med dine og mine barn - helt til det yngste barnet brått dør. For den idealistiske legepappaen Peder er organdonasjon det eneste moralsk riktige, noe han overbeviser Irene om. Men etter hvert tvinges både Peder og Irene til å møte seg selv i den moralske og følelsesmessige spagaten de står i. For hva betyr det egentlig å gjøre rett?

Hundreogtretten

Margaret er seks år da moren tar sitt eget liv. Hun får hjelp til å skyve sorgen og sjokket bort av faren, fantasien og ulike barneleker, men smerten forsvinner ikke. Den er bare gjemt unna. Som voksen begynner hun å studere medisin, og stilt overfor sykdom og død vekkes barndomstraumet til live. Hun har alltid kunnet ty til fantasiene fra barndommen og fått hjelp av dem, men nå endrer de form og blir mer uforutsigelige. De leder henne ikke lenger bort fra, men rett inn i det vonde, og ting begynner å slå sprekker. En ærlig og uredd beskrivelse av desperasjonen ved å trekkes mot livet og døden samtidig.

Margaret, er du i sorg

En kveld i november 2015 er Hélène Myual-Leiris på konsert på Bataclan i Paris. Konserten avbrytes brått da skuddsalver smeller gjennom lokalet. Hélène er en av mange som blir drept i terrorangrepet denne kvelden. Tre dager senere skriver mannen hennes, Antoine Leiris, et åpent brev på Facebook til terroristene: «Fredag kveld tok dere livet til et enestående menneske, mitt livs kjærlighet, min sønns mor, men hatet mitt får dere ikke». Brevet ble utgangspunktet for denne boka, hvor Leiris forteller om de to første ukene etter angrepet, om hverdagslivet som må gå videre for ham og sønnen. Boka gir en personlig skildring av hvordan en far og en sønn takler sorgen i møte med en av vår tids største utfordringer - terrorisme. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Hatet mitt får dere ikke

Lignende bøker: