Born a crime

Boka inneheld åtte forteljingar om fattigdom blant barn. Erfaringane til fattige familiar kjem sjeldan fram i lyset. Korleis er det å vere fattig i eit av verdas rikaste land? Å ikkje ha råd til å gi barna det dei treng? I boka møter vi åleineforeldre og folk med innvandrarbakgrunn. Barna deira er overrepresenterte blant dei 111 000 barna som veks opp under fattigdomsgrensa i Noreg. Desse barna er meir utsette for både fysiske og psykiske sjukdommar. I boka blir vi kjent med Andrea som ikkje får sove fordi ho er redd mora skal døy. Elias som har ein pappa som kjeftar på dei som sel dop utanfor blokka, og vi møter Georg som vil rømme heimanfrå. Frå 2001 til 2020 er talet på fattige barn meir enn tredobla. Forteljingane til fattige familiar manglar når politikarane igjen kuttar i trygda, i eit samfunn som er bygd rundt det at alle skal ha råd til å eige ein bustad. Maria Lavik gir desse familiane ei stemme. Lavik er tilsett som journalist i Vårt Land. Omtalen er utarbeidd av BS.

Åtte forteljingar om barnefattigdom

Vi, dei fattige

Lucy Barton er på bedringens vei fra det som skulle ha vært en enkel operasjon. Hennes mor, som hun ikke har snakket med på mange år, sitter plutselig en dag på sykehusværelset. Morens uventede besøk vekker sterke minner i Lucy: om den fattigslige barndommen i Illinois, flukten til New York og ønsket om å bli forfatter, vaklende ekteskap og kjærligheten til de to døtrene. Elizabeth Strout fikk Pulitzer-prisen for «Olive Kitteridge» i 2009. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg heter Lucy Barton

Eikemo teiknar med «Alt inkludert» eit skarpt portrett av Noreg i dag, og viser fram korleis vi lever i fellesskap og i einsemd - med alle våre ting og den evige jakta etter meir. Det er historia om Agnes og dottera Maja på 6 år. Dei flyttar inn i eit hybelhus i eit heilt vanlig norsk nabolag, utan nettverk, venner, møbler eller pengar. Vi følgjer Agnes i hennar forsøk på å etablere seg. Agnes finn ut at det ofte ikkje er meir enn ein kvit løgn som skal til for å få ting til å gå litt lettare i møte med alle dei andre menneska. Agnes brukar tida si på finn.no, for å leite etter møblar og andre ting dei treng, mens Maja speler Nintendo. Etter kvart blir omgangen med dei andre meir utfordrande, pengane minkar, løgnene blir fleire når skulestart nærmar seg - og korleis har eigentleg Maja det? Omtalen er utarbeidd av BS.

Alt inkludert

Valeria ender opp på gata i Cochabamba etter at faren dør og moren lar en voldelig mann flytte inn. Livet nederst på rangstigen i det bolivianske samfunnet er hardt, men Valeria mister aldri håpet om noe bedre. Alt hun ønsker seg er en seng å sove i, nok mat og litt verdighet. Selv slike enkle mål viser seg krevende å oppnå. Elefanter dør alene gir et innblikk i boliviansk kultur og hva det vil si å være prisgitt andres velvilje i en urettferdig verden. Forfatter Hanne Hellvik har bodd i Bolivia i tre år, der hun arbeidet med gateungdom. Boka er inspirert av virkelige hendelser.

Elefanter dør alene

Når en kelner og analfabet går helt til topps og vinner hovedpremien i Indias største quiz-show "Who Will Win a Billion", er det ingen som blir overrasket når de hører at han har jukset. For hvem kunne vel vite at å leve 18 år på gata har gitt ham all den kunnskapen han trenger uten å ha et eneste vitnemål som bevis? Historien er satt i det moderne India. Dette er forfatterens debutroman. Filmen Slumdog millionaire er basert på denne boka.

Gutten som hadde svar på alt

Et bilde av forfatterens mor da hun var svært ung viser en lykkelig og fri kvinne, i full fart på vei mot fremtiden. Bildet er både likt og ulikt den moren han husker fra barndommen. Hun levde store deler av livet i fattigdom og nød, avskåret fra alt, ydmyket og knust av mennene i livet sitt. Eksistensen hennes virket alltid dominert av den doble undertrykkelsen i både klasse og kjønn. Men en dag, da hun var 45 år gammel, gjorde hun opprør mot livet hun hadde blitt tvunget inn i. Hun flyktet, og litt etter litt vant hun tilbake friheten sin og gikk gjennom en utrolig metamorfose. Omtalen er utarbeidet av BS.

En kvinnes frigjøring

Anna-Sabina Soggiu har vokst opp i ei kommunal blokk på Tøyen i Oslo. Dette er hennes historie, fortalt til en ung gutt som bor i samme blokk i dag. «Vi fattigfolk» er en historie om å være fattig og å skamme seg over det. Om å bli oppfatta som et problem, når det egentlige problemet er hjelpa du ikke har fått. Det er også en historie om å stå sammen, slutte å holde kjeft, og å fortelle om virkeligheten sånn den er, i et håp om å skape forandring.

Vi fattigfolk

Instukid?er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog. Der TV-serier?som Instukids?på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd. Instukid er?en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.

Mine år på ungdomsavdeling

Instukid

En hverdag i Oslo rundt år 2000: Å vaske seg i iskaldt vann fra en bøtte om vinteren. Å stjele strøm fra naboen med en skjøteledning tredd gjennom et hull i ytterveggen. Å ruse seg sammen med foreldrene sine. Bli fratatt leiligheten, å trave gatelangs i kulda, alltid skitten, konstant på jakt etter et sted å sove.<br><br> Gater jeg har levd er en fortelling om skammen ved å mangle det grunnleggende og samtidig holde sammen i beinhard familielojalitet. Nikolai Torgersen reflekterer klokt om arvelig fattigdom, utenforskap og sykdom i et språk som er like energisk og springende som det er velformulert. Det handler om hvordan det faktisk er å lære seg å svømme på egenhånd, og om en skapertrang som gjorde det mulig å bryte ut av et helvete.

Neste
Bok

Gater jeg har levd

Lignende bøker: