Isak vender tilbake til heimbygda etter ein alarmerande telefonsamtale. Han treff igjen sin døyande far og ei syster han aldri har forstått, og no gjer han det han kan for å finne ut av si eiga historie og sanninga om mora. Han veit ikkje kva som skjedde med henne, og no må han navigere seg gjennom sanning og løgn, løyndomar og stillheit. Anders Totland har tidlegare gitt ut barne- og ungdomsbøker, og i 2017 vann han Nynorsk barnelitteraturpris for «Engel i snøen». Omtalen er utarbeidd av BS.

Vintertonar

Det var tidleg på morgonen den 17. mai, nøyaktig 186 år etter at ein ung, bakfull diktar hadde oppildna ei menneskemengd beståande av kring fem tusen tilhøyrarar med sine sterkt bevinga ord om den medborgarlege samkjensla, under avdukinga av minnestøtta for stortingsmannen Christian Krohg. Minnestøtta sto framleis, men den medborgarlege samkjensla strevde under tunge kår. Det gryr til nasjonaldagsfeiring i bygda. Flagg vert heist, skjorter stroke. Syrinar er på nippet til å blomstre, og himmelen i ferd med å bli blå som ein undulat. Ut av husa stig folk, og alle skal dei feire. Éin er komen tilbake til heimbygda for å halde tale for dagen, ei har stålsett seg for pliktene som følgjer med vervet som leiar for 17. mai-komiteen. Ei skal snart reise langt vekk, ein annan forsøker å finne att ein plass han aldri eigentleg har høyrt til. "Gratulerer med dagen" er ei forteljing om nasjonalkjensle og mangel på slikt noko, og om ynsket om å høyre til - ein eller annan stad.

Gratulerer med dagen

Merkelige ting skjer i bygda Ljunglyckorna på Österlen. Pensjonistene Agnes og Adolf har funnet et lite hus som passer dem godt, selv om de har litt ulike planer for pensjonisttilværelsen. Mens Agnes ønsker å stelle i hagen og få seg en katt, har Adolf tenkt å ta livet med ro - og noen katt er han ikke interessert i. Snart blir de gode venner med naboparet Rut og Herman. På kveldene trekker mennene seg tilbake til Hermans bod, og der er det både sterk drikke og lettkledde damer. Men fra den andre siden, der naboen Lutz bor, høres det stadig bråk. Det han bygger er hemmelig, og det må være stort. Karin Brunk Holmqvist (f. 1944) har utgitt flere bøker, blant annet bestselgeren “Potensgiverne" (2010). Omtalen er utarbeidet av BS.

Lettkledd i Trykkammeret

Forfatteren Per Petterson tar notater fra livet på det lille småbruket Porten som har vært hjemmet hans i 28 år. Der er det alltid jobb som må gjøres: en tomt skal ryddes for at et nytt hus skal bygges, trær må felles, sauer må klippes, og den rasende bukken må mates og stelles. Han venter på nyheter om den røde jeepen sin som kanskje skal vrakes. Han og storebroren Steen har lange samtaler om slektshistorien deres, moren og faren og de to brødrene som ikke er her lenger, og minnene presser seg på. Gjennom halvåret før han fyller 69 skriver Per Petterson om livet sitt både nå og tidligere, om møter med forfattere verden over og om oppveksten sin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Journal 29.1. - 18.7. 2021

Mitt Abruzzo

Gamle-Giæver bruker sine siste dager på å fortelle sønnen alt om familiehistorien for å bevare den for fremtiden. Han vil at tradisjoner, sedvaner, livsvisdom og ikke minst den 800 år gamle feiden med Iunkerfamilien som bor på nabogården skal huskes, så han får sønnen til å finne frem penn, papir og opptaker.

Giæver og Iunker

Fra han var liten, har Kjell Ola Dahl visst at han hadde odel på gården Torgunrud, der han tilbrakte barndommens ferier. Men han har ingen planer om å overta gården, før han som ung voksen forelsker seg i Marit, som er gartner. Deres fascinasjon for blomsterdyrking gjør at de begynner å se for seg livet på et småbruk, og en serie omstendigheter fører dem tilbake til Torgunrud. Når han tjue år senere skal skrive om livet som sauebonde, kommer han også på sporet av sider ved familiehistorien som hittil har ligget i mørke. For gården som har gitt velstand og knyttet familien sammen, har også vært en kilde til strid og en sorg som ikke har blitt snakket om. Mitt liv som sauebonde er en mesterlig fortelling om det nære forholdet mellom bonden og dyra, om dagliglivet på gården, om tidligere generasjoners arbeidsmåter, om relasjonen mellom far og sønn og om å finne sin plass i historien gjennom å forsøke å skrive den.

En familiegård i tre generasjoner

Mitt liv som sauebonde

En kvinne forsvinner fra hjemmet sitt. Ni år etter er det fremdeles ingen spor etter henne. Mannen hennes, Bjørn, føler seg fremdeles mistenkt, både av politiet, folk i bygda og kanskje til og med datteren Silje. En gang var de nære, men nå er avstanden mellom dem blitt stor. Silje har flyttet hjemmefra for å studere, men strever med å finne fotfeste. De eneste holdepunktene hennes er jobben med syke barn og en bok hun arvet etter moren, om maleren William Turner. I romanens siste del møter vi Kjersti i dagene før hun forsvinner. En jobbreise fører til et møte (med en gammel bekjent) som etterlater henne i fritt fall. "De som venter" er en roman om uforløst savn. Med en forsvinningsgåte som utgangspunkt utforsker Hafredal ensomheten som kan finnes i en familie, men også håpet om forsoning. Det er en spenningsdrevet fortelling som imponerer i de innsiktsfulle skildringene av nære relasjoner.

De som venter

Broren min bruker hendene og jeg lytter med øynene, og når jeg ikke vil høre på han lukker jeg dem. Med lukkede øyne forsvinner han. Det irriterer han når jeg gjør det, når jeg stenger han ute på den måten. Jeg kan høre at han reiser seg opp og går, smeller med døren. Det er han klar over. Når man faller i vannet og blir desorientert, skal man lukke øynene for å se hvilken retning kroppen stiger? Verden for han vil alltid være overflater og bevegelser. Når han snakker om oss, gjør han tegnene for det navnene våre betyr. Vi blir beslektet på en måte som er nærmere han, vi blir knyttet sammen til symboler, to illustrerende bilder. En kvinne flytter hjem igjen til sine foreldre, og hennes eldre bror. Det er vinter og kaldt, tiden beveger seg hensynsløst, hun ser på gamle bilder, sorterer dem, prøver å skape en rekkefølge. Dykkerklokken er en lyrisk og årvåken roman om hvordan man formes av familien, landskapet og årstidene.

Dykkerklokken

Ein gong for alle: Kva er best, by eller land? Så lenge Are Kalvø har levd, har det blitt krangla om by og land. Andre kranglar blir vi ferdige med. Ikkje denne. Tida er inne for å legge denne konflikten bak oss og heller bruke kreftene våre på å løyse dei store problema i verden. Are Kalvø ofrar seg for saka. Han skal bu ein månad i Norges minste kommune og ein månad i Europas største by. Så skal han samanlikne, og så slå fast ein gong for alle: Kva er best? By eller land? Viss ikkje det funkar, vil han prøve å bygge bru.

Berre bønder lengtar heim

Den aldrende Trond står i kjøkkenvinduet hjemme på småbruket og ser odelssønnen på nabogården komme hjem etter ni år i fengsel. Peder har sittet inne for drapet på faren Torvald, jevnaldrende slektning av Trond og den driftigste gårdbrukeren i grenda. Jeg skulle ha tatt livet av ham sjøl, tenker Trond. I Østre Elvdal i Vassbotn kommune er det fremdeles storbøndene som slår an tonen, og som person blir du vurdert ut fra navnet på bestefaren din og antall mål dyrket mark. Selv har Trond forpaktet bort jorda, og gjennom bokhandlerjobben nede i sentrum og miljøet rundt bygdas jazzklubb kjenner han blaff av tilhørighet til en annen verden og fornemmer at livet kunne ha vært annerledes.Gård og grunn er en moderne bonderoman om jazz og odel, om et ættesamfunn av i går i utakt med et Norge av i dag.

Neste
Bok

Gård og grunn

Lignende bøker: