Jordboere er Sayaka Muratas andre bok på norsk. Hun ble verdensberømt for romanen Døgnåpent, som kom ut på norsk i 2020. Hovedpersonen i Jordboere er tenåringsjenta Natsuki, som bor sammen med mor, far og en storesøster. Vi forstår fort at familien gir Natsuki minimalt med omsorg og egentlig mishandler henne psykisk. Det blir ikke bedre når hun utsettes for et seksuelt overgrep fra læreren sin - som familien ikke tror har funnet sted. Den eneste Natsuki har et godt forhold til, er fetteren Yu, som hun treffer hos besteforeldrene på landet. Yu er et uvanlig barn - og overbevist om at han i virkeligheten er et romvesen. Senere i fortellingen er Natsuki i trettiårene og lever i et proformaekteskap med en mann hun har truffet på et nettsted for folk som vil unnslippe samfunnet. Når konformitetspresset utenfra blir for sterkt, flytter de til besteforeldrenes gamle hus, der fetter Yu har etablert seg. Natsuki, ektemannen og Yu bestemmer seg for å leve i skjul for samfunnet, som en slags romvesener på jorda.

Jordboere

Ein ung lege med kone og barn flyttar inn i nabohuset til Jørgen og Vibeke. Dei nye naboane bringer med seg glede og endring. Særleg Steinar er det noko spesielt ved, han har ei uvanleg kraft og utstråling, det står liksom ein eigen vind om han. Det oppstår raskt eit venskap mellom dei to familiane. Men så reiser Jørgen og Steinar på fotballtur til London saman, og Jørgen blir vitne til noko som gjer han svært uroleg. Det viser seg at Vibeke kjenner på den same uroa. Kven er Steinar, og kva er det eigentleg han held på med? Kva gøymer seg i krafta hans? «Du er så lys» er ein roman om det vi ikkje får auge på, sjølv om det skjer like framfor oss. Omtalen er utarbeida av BS.

Du er så lys

"Vi vet at avstand eller strekning delt på tid er lik farten til et objekt, og etter at du dro, bruker den gamle bilen vår lengre og lengre tid på å få far hjem om ettermiddagen. Vi vet at musene i fellene ikke alltid dør med en gang, men etterlater deler av seg selv, og en gang fant vi en ørliten fot som vi kastet i søppelspannet. Vi vet at lynet slo ned for ti år siden i det gamle treet nede ved veien, og det er derfor det er blitt et sølvtre. Vi vet at Nielsen har to tenner på toppen av hverandre, og at han aldri drikker alene for da glemmer han å ordne med kveldsstellet til kuene. Vi vet at du likte å få moset banan på en liten skje, du beveget leppene til du hadde kvernet ut nesten all mosen, øynene dine klare og nesten gjennomsiktige fikk oss ofte til å tenke på istapper eller regn." "Når vi synger" foregår på syttitallet. En ung jente, Agnes, betrakter voksenlivet og sin egen familie etter foreldrenes tap av et spedbarn. Fortellingen er en henvendelse til det navnløse barnet. Et fosterbarn kommer inn i familien som et håp, men foreldrene klarer ikke gi den omsorgen som trengs. Krenkelser - og samtidig utprøving av egen seksualitet - blandes og gir sammen en mørkere tone til Agnes' lengsel etter nærhet og en slags trøst. Merethe Lindstrøm kan som ingen andre vise fram livets skjørhet. Hennes lysende vakre, ømme og presise språk er med på å gjøre "Når vi synger" til en leseropplevelse utenom det vanlige.

Når vi synger

Meidel André Jonsson har en far i fengsel og en mor på psykiatrisk, og da bestefaren dør blir han alene i huset og i livet. I hodet sitt har han mange kamre: et for lek, et for gode ideer, et for faenskap. Og et kammer for smerte og erkjennelse, som han vil lukke for alltid. Nå har Meidel ingenting igjen å tape. Men når han handler på Kiwi, kommer han i snakk med den unge jenta i kassen, og han aner en mulighet. Etterforsker Eddie Feber er et kraftfelt på jobb, og hjemme har han et hus fullt av unger og kona Karmen som skriver krimromaner. Flere mennesker i byen får besøk om natten av en lysende skikkelse med et våpen i hendene. Feber har ikke mye å gå etter, annet enn en lapp der det står 833. Feber har sine helt egne metoder, noen vil si han går over grensen.

Natteløperen

Femten år gammel skyter og dreper Kevin flere av sine medelever, en kantinearbeider og en lærer. Bokens forteller er Eva. Hun skildres som en kald og upersonlig person, men gjennom de mange brevene til sin fremmedgjorte ektemann, får man sympati med henne. I disse forteller hun om episoder i Kevins oppvekst og stiller selv spørsmålet om hvorfor Kevin myrdet. Skyldes det Evas oppdragelse eller er det et resultat av Kevins personlighet? Romanen lar leseren sitte igjen med spørsmål som: Finnes det medfødt ondskap? Hvorfor får man barn? Kan man virkelig forstå sine barn?

Vi må snakke om Kevin

"Testen" er en revolusjon - psykologisk, teknologisk og politisk. Den fastslår hvorvidt man har anlegg for empati og medfølelse - eller for umoral og asosial oppførsel. Det opprinnelige målet er å kunne behandle farlige mennesker før de blir farlige, men snart brukes informasjonen langt bredere. Den som vil kan registrere resultatene sine i et offentlig, åpent register. Politikere begynner å smykke seg med beståttmerking, stadig flere bedrifter blir empatisertifiserte. Nabolag og borettslag begynner å reservere seg mot umerkede individer og noen begynner å snakke om testing i allerede i grunnskolen. Snart er det Islandske samfunnet, i romanen satt en gang i nær framtid, et samfunn i dyp splittelse. "Merking" er fortalt av fire stemmer. Læreren Vetur som rømmer fra en eks-kjæreste som strøk på testen, Eyja som får sparken fra et stort investeringsfirma fordi hun ikke bestod, psykologen Ólafur som kjemper for å gjøre testen obligatorisk for alle, og Tristan, ung aktivist som slåss for retten til ikke å bli testet.

Merking

We have always lived in the castle

I en nær fremtid bor en kvinne på 43 år sammen med sin far i et fiskevær nordpå. Her driver de en fabrikk med store utfordringer. Det er knapt fisk i havet, og bygningen er preget av forfall som følge av stadig voldsommere stormer og stigende hav. Brått og uventet gifter faren seg med en tretti år yngre kvinne. Som vitne til hans nytente begjær, uvettige pengebruk og drøm om et nytt liv, følger vi datterens skjebne i en historie med vann på alle kanter. Etter oss er en fortelling der naturen har endret seg, men kreftene som virker i menneskene er de samme gamle.

Etter oss

Eikemo teiknar med «Alt inkludert» eit skarpt portrett av Noreg i dag, og viser fram korleis vi lever i fellesskap og i einsemd - med alle våre ting og den evige jakta etter meir. Det er historia om Agnes og dottera Maja på 6 år. Dei flyttar inn i eit hybelhus i eit heilt vanlig norsk nabolag, utan nettverk, venner, møbler eller pengar. Vi følgjer Agnes i hennar forsøk på å etablere seg. Agnes finn ut at det ofte ikkje er meir enn ein kvit løgn som skal til for å få ting til å gå litt lettare i møte med alle dei andre menneska. Agnes brukar tida si på finn.no, for å leite etter møblar og andre ting dei treng, mens Maja speler Nintendo. Etter kvart blir omgangen med dei andre meir utfordrande, pengane minkar, løgnene blir fleire når skulestart nærmar seg - og korleis har eigentleg Maja det? Omtalen er utarbeidd av BS.

Alt inkludert

Alle er enige om at Lilja er en kjempeflott jente. Hun er smart, snill, flink og talentfull. Rett og slett helt super. Men det er en ting ingen snakker om: Lilja er et resultat av kloning. Det er det ingen som tenker over, eller snakker om, eller bekymrer seg for. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Følgefeil

Lignende bøker: