Boka er en blanding av tegneserie, utklippsbok og memoarer. Forfatteren er født i Karlsruhe flere tiår etter krigen, men følte en usikkerhet om hva landet og hennes egen familie hadde gjort under krigen. På sine reiser i ungdommen erfarte hun også at folk hun møtte reagerte på hennes tyske aksent. Flere år etter at hun flyttet til USA innså hun at hun ikke kunne forstå seg selv uten å konfrontere fortiden og avdekke hva familien hennes faktisk gjorde under krigen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et tysk familiealbum

Heimat

Monica Csango er én av om lag 1500 jøder i Norge. I barndommen hennes ble det jødiske knapt nok nevnt. Men da hun som voksen begynte å grave litt i sin egen familiebakgrunn oppdaget hun en dramatisk og tung historie. Csango beskriver sin egen barndom og forholdet til faren. Vi møter også hennes ungarsk-jødiske farfar, som forsvant under andre verdenskrig, med en kone som satt knust tilbake. Fortellingen viser hvordan en families tap kan nedarves gjennom generasjoner, hvordan mennesker bærer historien med seg i sine liv, og hvordan jøder som lever i dag bearbeider den. Omtalen er utarbeidet av BS.

Min jødiske familiehistorie

Fortielser

Forfatteren Modiano fungerer som litterær figur og fortellerinstans i denne romanen. Modianos vandringer i Paris og hans jødiske bakgrunn speiles i skjebnen til Dora Bruder, en ung jente som forsvant under okkupasjonen i 1941. I en gammel, falmet avis finner Modiano etterlysningen, og siden klarer han ikke å slippe det mentale bildet av Dora. Basert på det lille han vet, forsøker han å rekonstruere hennes korte liv. Han oppdager at den 15 år gamle Dora var elev ved en katolsk kostskole da hun forsvant. Var det slik foreldrene forsøkte å beskytte henne – fra nazistene, eller fra hennes egen opprørstrang? Modiano konstruerer en reise tilbake til det okkuperte Paris og Bruder-familiens tragedie. Han tar også leseren tilbake til begynnelsen av sitt forfattervirke på 60-tallet og konflikten med faren som fulgte dette livsvalget. På vandringene i fortiden, reflekterer Modiano over endringene som skjer fra tiår til tiår, både i våre byer og i vår hukommelse. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dora Bruder

Det er år 1366 etter den iranske solkalenderen, og 1987 etter den gregorianske, og jeg er syv år, like gammel som krigen mot Irak, på flukt i en liten landsby uten strøm, i nærheten av Khorramabad. Skinnende døde tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. I et sansevart og billedrikt språk skriver Shafieian fram en dramatisk barndom hvor krigen mot nabolandet avløses av krigen mot egne myndigheter: Her er detaljerte, levende beskrivelser av stemningen i byene, også i kjølvannet av de kjemiske bombingene, side om side med beretninger om hendelser i de venstreradikale miljøene, med arrestasjoner og henrettelser av intellektuelle og opposisjonelle, slik de ble opplevd av et barn. Skinnende døde er en roman om minner, om tilhørighet, et barndomshjem og en dyp kjærlighet til familie og venner.

Skinnende døde

En dramatisk beretning om fire generasjoner i varm og kald krig. Fra han var liten, hørte Dag Steinfeld fortellinger om den jødiske familien sin på farssiden. De hadde flyktet fra fattigdom og forfølgelse i Russland på 1800-tallet og etter hvert etablert seg med flere forretninger i Norge. Senere døde mange av dem i Auschwitz. Da Dag bestemmer seg for å undersøke fortiden, avdekker han en eventyrlig klassereise og stor rikdom, men også voldsomme konflikter. Gjennom to verdenskriger, økonomiske krisetider og kald krig står fedre og sønner mot hverandre i familien. Han har selv stått i en slik konflikt med sin far. Men dette er også en historie om vennskap, samhold og kjærlighet. En gripende beretning om de siste hundre årene i Europa - slik én familie har opplevd dem.

En familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen

Fedre og sønner

Einar Møllerhaug hadde ekstreme erfaringar som krigsseglar. Kvar natt etter krigen låg tre rullingsar klare til han vakna av dei unge gutane som skreik «mamma», «pappa» og «Jesus» i flammehavet utanføre Nordkapp, då Hitlers «Scharnhorst» gjekk ned. Einar Møllerhaug var òg blant dei første som nådde franske strender på D-dagen. Og han hadde heile 20 turar i konvoi til Murmansk. Kvar slik konvoi var det Churchill kalla «the worst journey in the world». Det var først mot slutten av livet han opna seg, og då var det særleg for barnebarnet, Nicholas. Trygt styrt av kona, Alfhild, fortalde Einar om livet sitt under krigen. Det er ei sterk og oppsiktsvekkande historie som kjem fram. Etter at farfaren gjekk bort, fortsette Nicholas å samle vitnesbyrd og leite i arkiv og andre kjelder.

Ei krigsseglarhistorie 1940-2023

Farmors og farfars krig

En dokumentarisk tegneserie om norgeshistoriens største skipskatastrofe, forliset av MS «Rigel». Høsten 1944 er nazistene på retrett fra Finnmark, og krigsfanger tas med sørover. I lasteskipet «Rigel» sitter to unge menn - russiske Julian Oresjkin og norske Asbjørn Schultz - blant over 2500 fanger, de fleste sovjetiske og østeuropeiske slavearbeidere. Da britiske bombefly brått angriper og senker skipet utenfor Helgelandskysten, må de to kjempe en desperat kamp for livet. Første gang utgitt i 2022. Tegneserie for ungdomstrinnet/unge voksne.

Urettens ekko

Rigel

Gjennom en ung jentes øyne skildres en jødisk families skjebne etter at Nazi-Tyskland invaderer Nederland i mai 1940. Den jødiske befolkningen underlegges stadig nye forbud og forordninger, og sakte, men sikkert sirkler okkupasjonsmakten dem inn. Folk forsvinner og butikker stenges. Den ukuelige, naive optimismen som preger familien, forsterker den marerittaktige følelsen av katastrofen som nærmer seg. Da soldatene står utenfor familiens hus, tar jenta et skjebnesvangert valg. «Bitre urter» utkom i 1957 og er inspirert av forfatterens eget liv. Den regnes i dag som et hovedverk i nederlandsk etterkrigslitteratur.

En liten beretning

Bitre urter

Barnebokforfatter og tegneserieskaper Joanna Rubin Dranger undersøker i denne dokumentariske tegneserien hva som skjedde med familien hennes under Holocaust. David og Lova som flyktet fra Norge i 1940. Eller Noach som ikke rakk å komme seg ut av Polen. Og alle de andre som bare ble borte. Joanna Rubin Dranger tar leseren med på en reise som strekker seg over tid og kontinenter for å finne ut av hvordan de levde og døde. På ferden trer de myrdede frem og blir på nytt levende. Men det å søke bakover i sin egen historie blir også et møte med et oppslukende mørke. Omtalen er utarbeidet av BS.

Husk oss til livet

Da bestemoren flytter på aldershjem, arver Bianca Schaalburg et skap og et familiefotografi. Dette setter i gang en prosess der forfatteren forsøker å undersøke hvordan hennes egen familie var innblandet i krigen og jødeutryddelsen i Tyskland. Et sentralt spor i detektivarbeidet er et foto av Biancas bestefar i Riga i 1944, til hest og i uniform. Hadde han noe med konsentrasjonsleiren i Kaiserwald å gjøre? Et annet spor er familiens hus, der tre jødiske beboere var blitt fordrevet og senere deportert og drept. Var Biancas familie medansvarlig for ugjerningene? Schaalburgs tegnestil er en forenklet realisme, der figurenes myke former står i skarp kontrast til det dystre temaet. Boka gir unge lesere en umiddelbar inngang til et mørkt kapittel i europeisk historie. Fortelling for ungdomstrinnet og unge voksne.

Neste
Bok

Duften av furu

Lignende bøker: