Økonomiens språk er overalt. Politikere, ledere og økonomer sier ofte at «det har vi ikke råd til» eller hevder at noe «ikke lønner seg». Men hva som har en verdi, er ikke alltid lett å måle, spesielt ikke verdien av omsorg.Forfatter og feminist Emma Holten viser at økonomiens språk helt fra opplysningstiden har oversett kvinner og deres omsorgsarbeid. Denne økonomiske forståelsen former også politikken i vår tid: Verdien av både lønnet og ulønnet omsorg, som å føde og oppdra barn, pleie syke – eller ta vare på venner og kollegaer, blir ikke regnet med eller vurderes som et tapsprosjektDette forklarer hvordan økonomien kan vokse, samtidig som vi får det dårligere som mennesker, hevder Holten. Underskudd viser frem de viktige verdiene i samfunnet, som ikke har en pris – og som er uvurderlige for oss alle.

Verdien av omsorg

Underskudd

I denne boka snakkar tre kvinner om opplevingane sine med menn. Samtalane tar oss til eit møte på eit fjordhotell, til ein lunsj med ein teaterregissør, til ei som blir stalka på høglys dag og til ei som kler av seg bak eit kornete webkamera. Felles for dei ulike situasjonane er korleis det mannlege blikket og samfunnet vi lever i på ulike vis bidreg til å forme korleis kvinner ser seg sjølv.

Dialogar

Det sanne og det synlege

På en gård i Yorkshire blir en mann brutalt slått ned med en massiv gullbarre. En ung og handlekraftig journalist setter seg fore å grave frem sannheten bak angrepet. Hun finner en sammenheng mellom uetisk bankmann som også er huseier, en opprørsk spaltist og en radikal anarkistgruppe. Hun nøster opp i mysteriet og skriver en dyptpløyende artikkel som går viralt, men som byr på flere spørsmål enn svar. Universalitet belyser ulike sider av det britiske samfunn, men fordømmer ingen.

Universalitet

Den feministiske kultklassikeren Det blodige rommet og andre fortellinger består av ti feministiske gjenfortellinger av kjente eventyr som Ridder Blåskjegg, Skjønnheten og udyret, Rødhette og ulven og Snøhvit. Ifølge Carter er ikke hensikten hennes å skrive eventyr for voksne, men snarere å trekke ut det latente innholdet i de tradisjonelle fortellingene. I en leken, barokk og burlesk skrivestil, og et mørkt og sanselig billedspråk, utforsker Carter eventyrets radikale forestillingsverden, og lager nye fantastiske fortellinger som er en besettende nytelse å lese. Det blodige rommet og andre fortellinger er Carters mest kjente bok og har ikke tidligere blitt oversatt til norsk.

Det blodige rommet og andre fortellinger

Da romanen Hva leter du etter, ulv? kom ut i 2020, ble den, til tross for sin nøkternhet, straks omtalt som «den nyere tids belarusiske epos». Boken starter som en moderne beatnikroman. Protagonisten Ryna befinner seg på en alkoholfylt reise fra Tyskland til Belarus for å delta i bestemorens begravelse. Den gamle damen var en tradisjonell healer som landsbyboerne trodde var en heks. Rynas indre dialog med sin elskede bestemor går umerkelig over i en monolog. Det som følger, er en beretning om de blodigste årene i belarusisk historie sett fra en liten landsbys perspektiv - fra første verdenskrig, Oktoberrevolusjonen, borgerkrigen og kollektiviseringen fram til andre verdenskrig og årene etter den. I det nye århundret blir Ryna konfrontert med hele slektens turbulente fortid. Gamle synder kaster lange skygger. Det gjenstår å se om Ryna klarer å finne fred med seg selv og ta vare på bestemorens ganske spesielle arv. Uten å glorifisere hendelsene finner denne melankolske og rystende boken håp i hverdagens magi. Eva Vezjnavets (pseudonym for Svjatlana Kurs) regnes som en av de mest originale samtidsforfatterne fra Belarus. Hun ble født nær Minsk i 1972 og har jobbet som forfatter, oversetter og journalist siden 1994. Nå bor hun i Warszawa. Hva leter du etter, ulv? mottok i 2021 den høyeste utmerkelsen for belarusiskspråklig prosa, Jerzy Giedroyc-prisen. Romanen ble en litterær sensasjon og er oversatt til tysk og svensk.

Hva leter du etter, ulv?

De gamle romerne jublet fra tribunene i Colosseum mens dødsdømte ble spist levende av ville dyr, de røykte såkalte «latterblader» fra Afghanistan for å ruse seg og de skrev drøye ting på do-veggene: Jeg har ligget med servitrisen! Magnus Helgerud har tenkt på alt dette, men også på at romerne skrev lover vi fortsatt lever etter, utførte kompliserte operasjoner og bygget kloakksystemer som fortsatt er i bruk. Og på at de vasket klærne sine i urin. Dette tankearbeidet har blitt til årets morsomste historietime. Velkommen tilbake til Romerriket!

100 ting jeg tenker på når jeg tenker på Romerriket

En fortelling om vennskap, kjærlighet og overlevelse i en by full av dop og håpløse sjeler. Det finnes vel ingenting morsomt ved dette? Jo da. Masse. Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du leser.

Jævelunge

I 2011 erfarer Naomi Klein for første gang å bli forvekslet med en kvinne med samme fornavn som henne selv - men med fullstendig andre synspunkter. Forvekslingen, som skjer stadig oftere og først virker for tåpelig til å ta på alvor, blir snart besettende: I det påfølgende tiåret beveger «Den andre Naomi» -- feministforfatteren Naomi Wolf - seg mer og mer mot ytterkantene i det amerikanske politiske landskapet. Hun blir toneangivende for et ytre høyre som vokser seg stadig sterkere, godt hjulpet av fremveksten av sosiale medier og - helt avgjørende - covid19-pandemien. For å bedre kunne forstå dobbeltgjengerens politiske ferd, følger Naomi Klein etter - inn i en virkelighetsforvrengt speilverden, full av farlig informasjonsspredning, myndighetsskepsis, konspirasjonsteoretikere og vaksinekritiske mammabloggere. "Dobbeltgjenger. En reise inn i speilverdenen" er en slags guidebok for vår skremmende samtid. Med stort alvor og en kledelig snev av humor og selvironi, skriver Naomi Klein for alle som har gått seg bort i internettets kaninhull og som lurer på hvorfor politikken har blitt så dødsens forskrudd. Finnes det en vei ut av denne kollektive svimmelheten? Hva er det i det ekstreme landskapet som lokker og drar? Og hvordan skal vi finne tilbake til kampen for det som virkelig betyr noe?

En reise inn i speilverdenen

Dobbeltgjenger

I denne boken stiller illustratør Jenny Jordahl og journalist Marta Breen spørsmål som: hvorfor synes folk fortsatt det er verre med fulle kvinner enn fulle menn? Hvorfor klarer ikke Hollywood å skildre kvinnelige journalister? Trenger vi en lystpille for kvinner? Og hva var egentlig den historiske rumpefeiden? Svarene får du fra forfatterne selv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Og andre glimt fra medias bakside

Den store rumpefeiden

Poesien har alltid vært korrektiv til alle former for maktmisbruk, poesi er protest. Disse diktene er som tittelen sier nettopp uregjerlige dikt. De taler politiske ledere midt imot, og gir håp til tross for håpløshet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Det uregjerlige

Lignende bøker: