Dette er historien om en motstandskamp ulik noen annen. Om en livsfarlig kjærlighet. Og om hvorfor Norge måtte holde den skjult. På frigjøringsdagen i 1945 banker det på døra til 26 år gamle Anne Marie Breien i Oslo. Hun skal pågripes for landssvik, og for å ha hatt et forhold til den tyske torturisten Siegfried Fehmer. Det arrestantene ikke vet, er at Anne Marie er en av Norges største krigshelter. Nesten hundre nordmenn har unnsluppet dødsdommer eller harde straffer på grunn av henne. Hun reddet først sin egen far. Det klarte hun etter å ha stormet inn til Fehmer på Victoria terrasse. Snart sto SS-sjefen og den unge kvinnen i et dobbeltspill mellom motstandsbevegelsen og Gestapo. Det kunne utslette begge. Fehmers liste er en nervepirrende fortelling om å risikere alt for å redde liv. Ved hjelp av tidligere upubliserte kilder kaster boka nytt lys over hvordan verken Anne Marie eller metodene hun benyttet passet inn da den offisielle norske krigshistorien skulle skrives.

Dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn

Fehmers liste

Yona er bare to år gammel da hun kidnappes fra sine foreldre i Berlin. Hun vokser opp dypt inne i Øst-Europas skoger og lærer seg å finne mat, bygge hytter og overleve gjennom kalde vintre. Da kidnapperen hennes dør har Yona blitt en voksen kvinne, og nå er hun helt alene. Samtidig har andre verdenskrig brutt ut, og Yona møter en gruppe jøder som har bosatt seg i skogen for å unngå nazistene. For Yona er det et sjokk å få høre om alt som skjer ute i verden, og hun lærer dem alt hun kan om å overleve ute i skogen. Gruppen får snart et tett bånd, men når en av Yonas nye venner svikter henne på en fryktelig måte, flykter hun og havner i en by som er okkupert av tyskerne. Og så står hun plutselig ansikt til ansikt med noen hun aldri trodde hun skulle få se igjen. Boken inngår i BS Bestselgerabonnement.

Skogens usynlige stjerner

Birgit er sykepleier i Bodø under andre verdenskrig og blir involvert i motstandsarbeidet. Hun forelsker seg i en russisk krigsfange, men det hemmelige forholdet får katastrofale følger. Nadia blir tatt til fange av tyskerne på landsbygda i Ukraina og sendt til Bodø som tvangsarbeider. En norsk NS-soldat er den eneste som gir henne følelsen av å ha verdi som menneske. I Bodø krysses Birgits og Nadias veier. Begge er mormors venninner, og som henne fortier de sine historier. Alt som skjer dem, deler de bare med hverandre. Når krigen er slutt, fortsetter historien i Bodø, Oslo, Moskva og på Etterretningstjenestens gård i Gudbrandsdalen. En fortelling om vennskap som gjør livet verdt å leve til tross for store prøvelser - og om håp, styrke og skjebnesvanger kjærlighet. Romanen er inspirert av sanne historier og faktiske hendelser, og er en frittstående bok i Trude Teiges mormor-trilogi: Mormor danset i regnet, Morfar pustet med havet og Mormors utrolige venninner.

Mormors utrolige venninner

Einar Møllerhaug hadde ekstreme erfaringar som krigsseglar. Kvar natt etter krigen låg tre rullingsar klare til han vakna av dei unge gutane som skreik «mamma», «pappa» og «Jesus» i flammehavet utanføre Nordkapp, då Hitlers «Scharnhorst» gjekk ned. Einar Møllerhaug var òg blant dei første som nådde franske strender på D-dagen. Og han hadde heile 20 turar i konvoi til Murmansk. Kvar slik konvoi var det Churchill kalla «the worst journey in the world». Det var først mot slutten av livet han opna seg, og då var det særleg for barnebarnet, Nicholas. Trygt styrt av kona, Alfhild, fortalde Einar om livet sitt under krigen. Det er ei sterk og oppsiktsvekkande historie som kjem fram. Etter at farfaren gjekk bort, fortsette Nicholas å samle vitnesbyrd og leite i arkiv og andre kjelder.

Ei krigsseglarhistorie 1940-2023

Farmors og farfars krig

Jeg tatoverte et nummer på armen hennes. Hun tatoverte navnet sitt i hjertet mitt. Lale Sokolov ankommer Auschwitz Birkenau i 1942. Han har fått jobben som tatovør og han risser tall inn i huden på de nyankomne fangene.I køen for å bli tatovert står en livredd ung kvinne. For dandyen Lale, er det kjærlighet ved første blikk. Han bestemmer seg for at han skal overleve, men han vil sørge for at den unge kvinnen, Gita, også gjør det. Slik begynner en av de modigste og uforglemmelige historiene fra Holocaust – kjærlighetshistorien om tatovøren i Auschwitz. Heather Morris' roman er basert på en sann historie om det gode som finnes i mennesker tross umenneskelige omstendigheter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tatovøren i Auschwitz

Da Ana Kaminski blir dyttet gjennom porten til Auschwitz sammen med sin unge venninne Ester Pasternak, forstår hun at gode råd er dyre. For med hennes relativ høye alder er ikke fangevokterne overbevist om at hun kan være til nytte. Men Ana er jordmor, og med papirer som kan bevise det får hun og Ester, som assistenten hennes, armene tatovert med hvert sitt fangenummer og brakt til leirens fødeavdeling. En jordmor skal bistå den fødende med å bringe barnet trygt til verden, men forholdene i leiren gjør dette til en ufattelig prøvelse. For det er nemlig ikke meningen at mange av disse barna skal leve, og de få som gjør det, de sterkeste og med mest ariske trekk, blir plassert hos tyske familier. I dette helvete på jord får Ana et glimt av håp. Ana og Ester begynner å tatovere morens fangenummer et sted der det ikke er så synlig på den nyfødte, i håp om at mor og barn kan gjenforenes. For det går rykter om at krigen nærmer seg slutten. Men så legger Ana merke til kulen på Esters mage.

Jordmoren i Auschwitz

Belfast,1940. Dyrepasseren Hettie har fått ansvaret for en foreldreløs elefant ved navn Violet. Violet har tilpasset seg livet i fangenskap, og det knyttes sterke bånd mellom den unge piken og elefanten. Da verdenskrigen truer byen som allerede er splittet mellom britiske lojalister og irske rebeller, må Hettie ta et vanskelig valg. Skjærtorsdag 1941 regner bombene over Belfast, mange hundre mennesker omkommer og deler av byen blir ruinert, allikevel løper Hettie til dyreparken for å redde Violet. Boken er basert på en sann historie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Elefantpasseren i Belfast

Året er 1914, og første verdenskrig raser uavbrutt. Tusenvis av unge menn på begge sider av konflikten ofres. Brutaliteten ved fronten virker fjern for Henry Gaunt, Sidney Ellwood og resten av klassekameratene på kostskolen Preshute på den engelske landsbygda. Nyheten om vennenes heltemodige innsats gjør bare krigen mer spennende. Gaunt, som er halvt tysk, kjemper en privat kamp – en altoverskyggende forelskelse i bestevennen, den glamorøse og sjarmerende Ellwood – uten at han vet at følelsene er gjensidige. Da onkelen til Gaunt blir beskyldt for å spionere for tyskerne, redder Gaunt familiens ære ved å verve seg. Han er lettet over å slippe unna de overveldende følelsene han har for Ellwood. Men til Gaunts forskrekkelse slutter Ellwood seg til ham ved fronten, og resten av klassekameratene følger snart etter. Nå omgir døden dem med all sin dystre virkelighet, og ingen vet hvem som blir krigens neste offer.

In memoriam

Den legendariske boka om Jan Baalsrud er en dramatisk fortelling om mot og medmenneskelighet på den ene siden, og feighet og angiveri på den andre. Baalsrud kom med fiskeskøyta "Brattholm" til Toftefjorden ved Ribbenesøy i Troms de siste dagene i mars 1943. Fire mann skulle ilandsettes for å organisere motstandsarbeid og drive sabotasje. De ble overrasket av et tysk marinefartøy. Alle unntatt Jan Baalsrud ble enten drept under skuddvekslingen eller henrettet etterpå. Baalsrud slapp unna med en istykkerskutt stortå. Den 1. juni kom han seg over grensen til Sverige. Da hadde han vært på flukt i over 2 måneder og tilbrakt 27 døgn nedgravd i snøen. Han måtte egenhendig skjære tærne av seg fordi det gikk koldbrann i dem. Viljen til å overleve var sterk og livet seiret.

Historien om Jan Baalsrud

Ni liv

Mens hun holdt på med hovedfaget ved Zoologisk laboratorium på Universitetet i Oslo i 1940, ble Løken vervet til motstandsarbeid, og etterhvert som agent i etterretningsorganisasjonen XU. Hun ble en del av sentralledelsen og gjennom krigen levde hun et dobbeltliv, stadig i fare for å bli avslørt. XU-agentene ble pålagt et taushetsløfte som gjaldt mange år etter krigen, derfor var deres innsats lenge ukjent.
Lene Ask (f. 1974) har gitt ut en rekke tegneserier og bildebøker.

Neste
Bok

Astrid Løken

Lignende bøker: