Denne lyriske boka er formet som et brev fra en kvinnelig maler til en ukjent leser. Hun forvandler sine egne erfaringer til en universell poesi. Maleren snur talentet sitt vekk fra lerretet og malingen og forsøker å uttrykke seg med pennen, i en samling av tanker løst bundet sammen i et forsøk på å uttrykke en livsfilosofi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Agua viva

Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. Bind 2. I skyggen av piker i blomst

Boken er en samling meditasjoner over sorg, smerte og savn, med utgangspunkt i blå – den mest melankolske fargen. Forfatteren skrev bokens 240 prosastykker over en treårsperiode, der hun forsøkte å komme over et avsluttet forhold, mens hun pleiet en venn som led av arm- og benlammelser. Prosastykkene er poetiske, utprøvende og formidler forsøk på å gjøre sorgen til en prosess. Omtalen er utarbeidet av BS.

I blått

Handlingen i romanen foregår i en landsby i Kerela, hjemsted for den syrisk-kristne familien Kochamma, som tilhører det øvre sosiale sjikt i lokalsamfunnet. Dette er en storslagen familie- og kjærlighetshistorie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Guden for små ting

En ung skolejente oppdager sin berusende fantasi og skribler historier i kladdeboken sin. Hun vokser opp i et arbeiderklassestrøk vest i London, og da hun blir eldre jobber hun i kassen på et supermarked. Der blir alt og alle råstoff for hennes utøylede talent: Den russiske mannen som stikker til henne en utgave av «Hinsides godt og ondt», alle de andre bøkene hun mister og finner seg selv i, og et vennskap som går tapt på brutalt vis. På denne måten finner hun seg en ny livsvei. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kasse 19

Før den navnløse fortelleren ble født mistet moren en jentebaby som bare fikk leve i to timer. Dette er lillesøsterens lovsang til søsteren hun aldri møtte, men som likevel alltid har vært en del av familien. Gjennom en liste med hvite ting gir hun innhold og verdi til det korte livet: svøp, bånd, salt, ris, ben, piller, hår, morsmelk, tåke - og mange flere. Listen med hvite ting blir viktig som sorgritual og minnearbeid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvit

«Regn i november» er en mørk, humoristisk, underfundig og oppløftende fortelling om vennskap og kjærlighet, ansvar og frihet, og om forholdet mellom barn og voksne. Vår forteller ønsker å reise bort på en avkoblende ferie til et varmt og eksotisk sted, etter både å ha blitt dumpet av to menn på samme dag, og kjørt over en gås. Men slik går det ikke. I stedet får hun uventet ansvaret for sin bestevenninnes fire år gamle døve og småvokste sønn. Når gutten velger vinnertallene på deres felles lottokupong, setter de to avsted på biltur langs Islands ringvei midt i mørkeste november. Det som starter som en spontan reise, får underveis en dypere og mer grunnleggende betydning, både for synet på fortiden og for veien videre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Regn i november

Dette er en diktsamling om sorg, forsoning, og en søken etter frihet. Diktene spør seg hvordan man kan akseptere å ha blitt forlatt, hvor man skal vende seg når en mor har tatt livet sitt, og hvordan man kan erkjenne det uerkjennelige. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Jeg vil våkne til verden

«Steinen» er en beretning om å være innelåst, til ens eget beste, men mot sin egen vilje. Det er en fortelling om å bære på noe inni seg som må opp og ut, men som likevel ikke vil. I et dvelende og poetisk språk skildrer Vegard Sætren hvordan det er å være på innsiden av en lukket avdeling, og på innsiden av et sinn innelukket i seg selv. Omtalen er utarbeidet BS.

Steinen

En datter som hverken er barn eller voksen går langs elva Sava: mer sulten enn slektslojal spiser jeg kinnet, spiser det skinnende kinnet, det dattervendte kinnet, vendt mot mine sankehender, spiser skinnlivet fordi det skinner slik det skinner av kinnet fordi det blir holdt, spiser fedrene jeg holder i hendene.

Neste
Bok

Åpen o

Lignende bøker: