Broren sitter i fengsel, men det snakker ingen om. Faren ber mens han holder rundt den grønne Bibelen når det er natt og han tror at ingen ser ham. Hun selv går på ungdomsskolen på Romsås i Oslo og er håpløst forelska i Mu2. På Romsås er alle egentlig fra et annet sted, og ingen er vanlige. «Alle utlendinger har lukka gardiner» er en ufiltrert roman om å vokse opp i et multikulturelt miljø på Oslos østkant. Dette er Maria Navarro Skarangers debutroman.

Alle utlendinger har lukka gardiner

Thomas er plutselig blitt omringet på alle kanter av en gjeng som forlanger å få jakka, mobilen og det aller mest dyrebare han eier. Å snitche på dem som har ranet ham er uaktuelt. I stedet gjør han noe mye farligere. Det er en risikabel avgjørelse Thomas har tatt, men som fører til uventet vennskap. Dette er en fortelling om å «snitche», eller å ikke «snitche», som er et dagligdags og styrende fenomen i mange ungdomsmiljøer. Man skal ikke gjøre mye som er litt utenfor normen før man blir kalt «snitch» bak ryggen, og i verste fall ekskludert fra gjengen. Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Snitch

The inimitable Jeeves

En fortelling om vennskap, kjærlighet og overlevelse i en by full av dop og håpløse sjeler. Det finnes vel ingenting morsomt ved dette? Jo da. Masse. Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du leser.

Jævelunge

London falling

Det er 1923. Forbudstiden er inne i sitt fjerde år. Etterspørselen etter sprit gjør risikovillige smuglere over hele Norge stinne av gryn. Johannes S. Andersen, også kjent som "Gulosten", vil ha sin del av kaka. Et vellykket kupp gjør at han kan innkassere storeslem - monopol på spritleveranse i hovedstaden Kristiania. Men Gulosten hviler ikke på laurbærene. Han har ambisjoner om å krones til smuglerkonge, men på veien må han hanskes med lovens lange arm til vanns og på land, forræderriske partnere og brysomt kvinnfolk. Og han de kaller mannen fra havet. Dette er andre del av beretningen om Gulosten, gentlemansforbryteren . Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.

Gentlemansforbryteren

Gulosten

Ivor vokser opp for raskt og savner det han aldri har hatt. Med seg har han Marco, Arjan og Jonas. De har ikke så mange andre, men de har hverandre. Og det er ikke skolen, det er byen og gata de vil eie. Synd da at junkien på hjørnet sier til dem: Du kanskje elsker gata, men den aldri skal elske deg. Da vi var yngre er en fortelling om vennskap, sorg, rus og overlevelse i dagens Oslo. Et sjeldent innblikk i et røft miljø, og en intens og rå oppvekstroman fortalt med varme og humor.

Da vi var yngre

Anna-Sabina Soggiu har vokst opp i ei kommunal blokk på Tøyen i Oslo. Dette er hennes historie, fortalt til en ung gutt som bor i samme blokk i dag. «Vi fattigfolk» er en historie om å være fattig og å skamme seg over det. Om å bli oppfatta som et problem, når det egentlige problemet er hjelpa du ikke har fått. Det er også en historie om å stå sammen, slutte å holde kjeft, og å fortelle om virkeligheten sånn den er, i et håp om å skape forandring.

Vi fattigfolk

Fjorten år gamle Adunni vokser opp på den nigerianske landsbygda og drømmer bare om én ting. Å få utdannelse. Moren hennes har alltid sagt at det er den eneste måten å få en stemme på, en mulighet til å bli hørt og bestemme sin egen framtid. Men i stedet for utdannelse får hun en mann, solgt av faren som kone nummer tre til en eldre mann som vil at hun skal føde ham en sønn og arving. Hun ser drømmen sakte smuldre opp og flykter til byen, med håp om et bedre liv, og ender opp som hushjelp hos en velstående familie i Lagos. Både som datter, underdanig kone og maktesløs tjener erfarer Adunni at hun er ingen. Når hun innser at hun må stå opp for, ikke bare seg selv, men også for andre som har vært der før henne og for de som kommer etter, finner hun en måte å snakke på, helt til noen lytter.

Jenta som fikk en stemme

Tegneserie basert på forestillingen som ble en suksess på Det Norske teatret. Det handler om tre gutters oppvekst på Oslos østkant. Rap var et viktig holdepunkt for dem opp gjennom årene. Alle har etter hvert gjort rap til et levebrød og blitt markante stemmer i miljøet. Tegneserie for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Sosiolekt

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Sosiolekt